Bestefar med barnebarn på nakken

Alderspensjon fra 2020

Alderspensjon for de som er født i 1963 eller senere kalles for påslagspensjon i offentlig tjenestepensjon. Den tjenes opp fra 2020.

Er du født i 1963 eller senere tjener du opp pensjon for alle år i arbeid frem til du er 75 år. Det er dette som ofte kalles for en alleårsmodell.

 

Påslagspensjon er like fleksibel som folketrygden

Pensjonen kan tas ut helt eller delvis fra du er 62 år og den blir utbetalt senest fra du er 75 år. Pensjonen blir ikke avkortet mot lønn. Pensjonen kan tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av full pensjon. Muligheten til delvis uttak forutsetter at pensjonen blir minst 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

 

Lav pensjon i mange år eller høy pensjon i færre år

Pensjonen utbetales livsvarig uavhengig av når du velger å ta den ut fra. Den årlige pensjonen blir høyere desto lenger du venter med å ta den ut, ettersom det da blir færre år med pensjonsutbetaling.

Om du lever så lenge som det er forventet for ditt årskull, blir samlet pensjonsutbetaling over livsløpet og før skatt omtrent den samme uavhengig av uttakstidspunktet.

 

Slik tjener du opp pensjon

Pensjonen du tjener opp samles i en såkalt påslagsbeholdning. Satsene for hva du tjener opp er:

  • 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønn) fra 0–12 G og
  • En tilleggssats på 18,1 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønn) fra 7,1–12 G.

 

Pensjonen reguleres som folketrygden

Påslagsbeholdningen reguleres med lønnsveksten (G) frem til du tar ut pensjon. Når du vil ta ut pensjonen regnes beholdningen om til pensjon ved å dele den på folketrygdens delingstall. Det betyr at den også blir levealdersjustert fra uttakstidspunktet. Etter uttak reguleres pensjonen med lønnsveksten (G) først og så trekkes det fra 0,75 prosent.

 

Svært lik folketrygden

Modellen for påslagspensjon er den samme som for alderspensjon fra det som ofte kalles ny folketrygd og som gjelder fullt ut for 1963-kullet og yngre. Men opptjeningssatsene er forskjellige.

 

Krav til opptjeningstid

Jobber du i offentlig sektor når du tar ut pensjon har du rett til alderspensjon fra påslagspensjonen uavhengig av opptjeningstid. Men slutter du i offentlig sektor før den tid gjelder følgende:

De som får minst ett års samlet opptjeningstid etter 31.12.2019 får rett til alderspensjon fra denne påslagspensjonen. Jobber du i offentlig sektor i flere perioder etter 2020 skal altså opptjeningstiden legges sammen. Det betyr at du kan få pensjon selv om du har flere korte arbeidsforhold, hvis summen av disse utgjør mer enn ett år når du skal ta ut pensjon.

Regelen er slik at medlemstiden beregnes i år og avrundes med en desimal. Har du en medlemstid på 10 år og 100 dager, kan du dele antall dager (100) på 365 som blir 0,27. Dette legger du til antall år (10), og avrunder til en desimal. Du har da 10,3 år i opptjent medlemstid.

Har du 347 dager blir det 347/365=0,95 som avrundes til 1. Det vil si at 347 dager blir avrundet til ett år som er minstekravet til medlemstid for denne pensjonen.

De som er født i 1963 eller senere skal også få en AFP som utbetales livsvarig

Les også

Familiebilde av tre generasjoner som holder hendene til hverandre
Offentlig tjenestepensjon for nybegynnere

Det folk flest forbinder med offentlig tjenestepensjon er en avtale som skal gi deg 66 prosent av lønnen i pensjon inkludert folketrygden. Tjenestepensjon + folketrygd = 66% av sluttlønn.

06.11.19

Familiebilde av tre generasjoner som holder hendene til hverandre
Endret offentlig tjenestepensjon

Se hvordan endrede opptjeningsregler for alderspensjon i offentlig tjenestepensjon blir.

18.11.19

Familiebilde av tre generasjoner som holder hendene til hverandre
Livsvarig AFP for 1963-kullet og yngre

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor blir endret fra og med 1963-kullet. Den blir endret fra en førtidspensjon som kan tas ut fra 62 til 67 år, til en livsvarig pensjon vi kaller for AFP-livsvarig.

19.09.19