Mann med hund på svaberget

Hvor lenge må jeg jobbe for å få maksimal offentlig tjenestepensjon?

Jobber du etter 67 år kan alderspensjonen din fra KLP bli lavere.

Forklaring

Forholdstall

En faktor som brukes for å levealdersjustere og beregne alderspensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og AFP i privat sektor for personer som er født fra 1943 til og med 1962. Levealdersjusteringen skjer ved å dividere pensjonen på forholdstallet.

Delingstall

Brukes for å omregne pensjonsbeholdninger til årlig pensjon og å levealdersjustere pensjonen. Delingstallets størrelse bestemmes av når man tar ut pensjonen, og gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon. 

Justeringstall

En beregningsfaktor som levealdersjusterer alderspensjon fra bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon fra og med 1954-kullet.

 

 

Pensjon fra både folketrygd og offentlig tjenestepensjon blir levealdersjustert. Hovedregelen frem til nå er at du kompenserer for levealdersjusteringen i offentlig tjenestepensjon ved å jobbe frem til du har forholdstall 1 og har full opptjening (30 år på heltid). Dette vil også gjelde for 1953 kullet. Ved å jobbe til du har forholdstall lik 1 har 1953-kullet kompensert for levealdersjusteringen. Det skjer når dette årskullet fyller 68 år. Bruttopensjonen blir da 66 prosent hvis du har full opptjening. Nye regler endrer dette for yngre årskull.

1954-1962 kullet får nye regler

For de som er født etter 1953 blir det såkalte justeringstall som levealdersjusterer offentlig tjenestepensjon. Disse justeringstallene (nytt begrep) baseres på folketrygdens såkalte forholdstall og delingstall. Forholdstall brukes for å levealdersjustere pensjon som kommer fra gammel folketrygd og delingstall brukes for å levealdersjustere pensjon fra ny folketrygd. De nye reglene gjør det mulig å få økt bruttopensjon utover 66 prosent, men når justeringstallet blir 1 omregnet fra delingstall, kan du ikke lenger øke bruttopensjonen i offentlig tjenestepensjon (se tabell).

Levealdersjustering

For årskullene 1954-1962 skal ny folketrygd innfases gradvis. Den blir levealdersjustert med det som kalles delingstall. Dagens tjenestepensjon (alderspensjon fra 66 prosent bruttoordningen) skal bli samordnet og levealdersjustert med ny folketrygd i samme grad som den innfases. I den forbindelse blir delingstallene omregnet til det som kalles justeringstall som i form ligner på forholdstall. Det er et tall nær 1, men det øker litt for hvert årskull i takt med at levealderen øker. Ved å jobbe til du har justeringstall lik 1 har du i teorien maksimert din tjenestepensjon fra offentlig tjenestepensjon. Jobber du lenger enn dette, blir normalt tjenestepensjonen lavere, men lønnen du får og den økte alderspensjon fra folketrygden gjør at du likevel sitter igjen med mer ved å jobbe. Tabellen nedenfor viser når forskjellige årskull når forholdstall 1 (1953-kullet og eldre) eller justeringstall lik 1 (1954 og yngre). Justeringstallene er omregnet fra delingstall. Teknisk sett gjøres det ved å dele delingstallet på 13,42 som var delingstallet for 1943-kullet ved 67 år.

Årskull Blir 67 år i Når forholdstall / justeringstall 1, når blir:
1943 2010 67 år
1951 2018 67 og 9 måneder
1952 2019 67 og 10 måneder
1953 2020 68 år
1954 2021 69 og 2 måneder
1955 2022 69 og 3 måneder
1956 2023 69 og 5 måneder
1957 2024 69 og 7 måneder
1958 2025 69 og 9 måneder
1959 2026 69 og 11 måneder
1960 2027 70 og 1 måned
1961 2028 70 år og 3 måneder
1962 2029 70 og 5 måneder

1959-1962 er prognoser

Hvis du jobber til du har justeringstall 1 og i tillegg har 30 års opptjening på heltid får du maksimal offentlig tjenestepensjon. Venter du med å ta ut pensjonen fra KLP til etter at du har nådd det som kalles justeringstall 1, vil pensjonen fra KLP normalt bli mindre. Men alle som har passert 67 år og kan ta ut tjenestepensjon bør individuelt beregne effekten for offentlig tjenestepensjon fra bruttoordningen (66 prosent ordningen) ved å jobbe lenger. Fradraget for folketrygden (samordningsfradraget) blir for eksempel høyere desto lenger du jobber og høyere folketrygd du får. Siden flere elementer trekker i hver sin retning bør du beregne effekten for din samlede pensjon individuelt. Husk at tjenestepensjonen din fra KLP isolert sett kan bli mindre om du jobber utover 67 år (pensjonsalder).