Samuel Massie

Fremtidstankeøvelse

Et undervisningsopplegg som skal hjelpe elevene med å forstå klimautfordringene og reflektere over hvordan dette vil påvirke livet deres på en måte som reduserer fremtidsfrykten, og øker bevisstheten om valgene de tar i dag.

Hvorfor lager KLP en fremtidstankeøvelse?

Hvordan ser verden ut i 2080 når de som er unge i dag skal gå av med pensjon? Som kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap forvalter vi nesten 700 milliarder pensjonskroner for dagens og fremtidens pensjonister. Vi har et langsiktig perspektiv og ønsker å bidra til en bedre samfunnsutvikling. Klimakrisen er den største utfordringen vi mennesker står ovenfor. Vi har alle et ansvar for å bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Vår erfaring med kommunikasjon om pensjon har gitt oss innsikt i hvordan folk flest strever med å forholde seg til det som kan skje i fremtiden. Klimautfordringene kan virke overveldende, men det er viktigere enn noensinne at vi forholder oss aktivt til dette som både enkeltpersoner, samfunn og virksomheter.

Øvelsen er laget i samarbeid med en psykolog, pedagoger, Bjerknessenteret for klimaforskning og CICERO Senter for klimaforskning. All fakta om klimaendringene er utarbeidet og kvalitetssikret av dem, og fremtidsscenariene er forankret i forskning både om klimaendringer og om plausible samfunnstrekk i de ulike scenariene.

Praktisk informasjon om undervisningsopplegget

Klassetrinn: VG1-3. Best egnet for modne og konsentrerte klasser.

Tid: 90 minutter

Opplegget krever: Lyd og bilde.

Nøkkelord: Klima, klimaendringer, global oppvarming, bærekraft, fremtiden, fremtidstenkning, scenariotenkning.

Opplegget er egnet for måloppnåelse innen: samfunnsfag, naturfag, psykologi og politikk, individ og samfunn. Se tabell over noen aktuelle læreplanmål VG1-3.

Vi, som nå lager denne øvelsen i samarbeid med klimaforskere, psykologer og pedagoger, jobber med pensjon – og vi har mye erfaring med at de fleste ikke har så lyst til å tenke særlig mye på fremtiden. Mange synes den fremtiden vi har foran oss kan virke skremmende. Verden står foran store utfordringer, og den kanskje største utfordringen er tap av naturmangfold og klimaendringer. I fremtidstankeøvelsen skal vi jobbe spesielt med klimaendringene, og undersøke hva vi egentlig står ovenfor, hva de betyr for fremtiden og hva vi kan gjøre med dem. Erfaring viser at fremtidstenkning kan gjøre at disse tingene ikke virker så skremmende lenger. Det gir en større bevissthet og skaper en mye bedre grobunn for handlekraft. Derfor kan øvelsen senke terskelen for å ta gode og bærekraftige valg i dag, og skape en følelse av myndiggjøring.

Hvordan blir øvelsen?

Øvelsen er egnet for elever på klassetrinnene VG1-3.

Gjennom øvelsen får elevene innsikt i klimautfordringene. Elevene skal:

  • Visualisere fremtidsbilder på gitte tidspunkter frem i tid med et dystopisk (>3C) og et optimistisk (<2C) scenario
  • Reflektere over disse
  • Reflektere over handlingsmuligheter fremover

Øvelsen lages i samarbeid med CICERO og Bjerknessenteret for klimaforsking, psykologer og pedagoger, og lanseres her i slutten av september.

Øvelsen tilpasses to skoletimer (90 minutter), og vil dekke tverrfaglige læringsmål om fremtidstenkning og klimakunnskap. Den legges opp som filmer med en programleder som guider gruppen gjennom øvelsen i et "samarbeid" med læreren. Det blir både individuell refleksjon og gruppearbeid. Øvelsen slutter med at elevene lager noe konkret som oppsummering av det de har lært. 

Hva er fremtidstenkning?

Fremtidstenkning er et nyttig verktøy som trekkes frem internasjonalt, blant annet av FN, som en nøkkel til arbeidet med bærekraftig utvikling. Fremtidstenkning som metode handler om å styrke evnen til å tenke strukturert rundt hvordan fremtiden kan utarte seg, og å vurdere hvordan beslutninger som tas i dag kan spille inn i ulike fremtidsbilder. Det kan brukes av enkeltpersoner, selskaper og andre virksomheter.

De fleste av oss er omgitt av informasjon vi ikke helt klarer å forholde oss til  – informasjon vi vet vi bør ta mer alvorlig. Vissheten om at vi bør gjøre noe med all denne informasjonen, men ikke gjør det, kan oppleves som ubehagelig. Klimaproblemene er et eksempel på slik informasjon. En veldig vanlig og menneskelig reaksjon på informasjon som oppleves som truende, er angst. Angst er en veldig menneskelig reaksjon på informasjon som oppleves som truende eller farlig, og hvor det ikke er et tydelig sett av handlinger som kan fjerne trusselen. Angst blir lett forsterket av fantasier, og for mange er angst mer styrt av forestillinger enn realitet. Frykt, på den andre siden, er en mer rasjonell reaksjon på en reell fare eller trussel. Vi har som oftest en god grunn for å være redd det vi frykter, og det er lett å forstå hvorfor det er farlig. Det eksisterer som oftest også et sett av handlinger som kan redusere faren.

Fra angst til frykt

I diskusjon om klimautfordringene er det lettere for oss å opptre hensiktsmessig hvis vi kan behandle trusselbildet mer som en konkret frykt, enn som en generell angst. Hvis man vil ha en mer konstruktiv tilnærming til klimaangsten, er det en fordel å gjøre trusselbildet mer nært, konkret og forståelig, det vil si konvertere angst til frykt. Frykt er enklere å koble handlinger til, noe som gjør frykten mer håndterlig. Vi kan fremdeles oppleve ubehag, men at vi åpner oss opp for noen konkrete første handlinger gjør det likevel lettere å håndtere dette ubehaget uten å gå i forsvar. Vi kan kort sagt bevege oss fra handlingslammelse til handlekraft. Den vanligste behandlingen for angst er å eksponere seg for det man er redd for. På samme måte kan det å eksponere seg selv for fremtiden ved å tenke strukturert på den redusere fremtidsangst og skape større bevissthet både om alternative fremtidsbilder og valgene man tar i dag.
Strukturert fremtidstenkning kan:*

  • endre hvordan og hvorfor vi tenker på fremtiden
  • være et kraftfullt verktøy for å utvikle nye tilnærminger til å få til en bærekraftig utvikling
  • gjøre oss bedre på både å forstå nåtidens potensiale og å utvikle nye handlingsmønstre som er mer i tråd med verdiene våre

* Audrey Azoulay, Director-General of UNESCO (Transforming the future 2018)

Fremtidsscenarier

I øvelsen blir elevene eksponert for 4 hverdagshistorier i fremtiden med utgangspunkt i 2 ulike scenarier: ett om vi klarer målsettingen om global oppvarming under 2C og ett om vi ikke klarer å omstille oss og den globale oppvarmingen øker med over 2C, opp mot 5C. Scenariene tar utgangspunkt i klimafremskrivningene som FNs klimarapporter er basert på og presenterer plausible beskrivelser av hvordan en hverdag kan oppleves på ulike tidspunkter i tid (2025, 2040 og 2070). Scenariene og historiene er laget i samarbeid med Cicero, Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Klimastiftelse.