Et felles løft

29.10.18

Felles løft på tvers av landegrenser og organisasjoner er avgjørende for å stoppe klimaendringene og redde kloden. Lederne i Zero og KLP møttes i forbindelse med Zerokonferansen for å diskutere samspillet mellom klimabevegelsen og næringslivet. Se filmopptak fra den interessante samtalen her.

Konsernsjef i KLP Sverre Thornes (t.v) og leder av ZERO Marius Holm.

Her kan du lese utdrag fra samtalen som ikke kom med i filmen:

Forskerne i FNs klimapanel mener at hvis temperaturen stiger mer enn to grader vil klimaendringene bli ukontrollerbare. Å stoppe klimaendringene er et av FNs 17 bærekraftsmål frem mot 2030. Konsernsjef Sverre Thornes i KLP og leder av ZERO Marius Holm er enige om at handlekraft er nøkkelen til å gjennomføre det grønne skiftet så raskt som nødvendig.

KLP forvalter 500 milliarder kroner i pensjonsmidler, og har dermed stor påvirkningskraft når det gjelder hvilke selskaper midlene investeres i.

– Vi legger vekt på alle FNs bærekraftsmål, men klima berører nesten alle de andre områdene, sier Thornes.

– Mislykkes vi der er det irreversibelt – klimautfordringene truer vårt livsgrunnlag og endringer må skje raskt hvis de skal stanses. Nettopp bedrifter som KLP, som forvalter kapital og er investor, kan gjøre en forskjell ved å fortelle samfunnet rundt hva som skal til og hvilke justeringer som trengs for å øke tempoet, sier Holm.

Global forskjell

I 2014 trakk KLP seg ut av kullselskaper etter initiativ fra en av sine eiere, Eid kommune.

– Kull er verstingen i klimasammenheng, og vi bestemte at vi skulle bruke de samme pengene på å skape ny produksjon innen fornybar energi. Da vi gjorde dette i Afrika var vi helt avhengige av subsidier for at solparkene der skulle bli lønnsomme. I dag har teknologien kommet så langt at de er lønnsomme uten subsidier, og dermed er dette rett og slett gode investeringer, sier Thornes.

Marius Holm mener at både politikere og bedriftsledere må begynne å operere litt som gründere og venture-investorer som er vant til å ta sjanser.

– En ting som gjør meg frustrert er bedriftsledere eller store selskaper som forteller at deres eneste mål er å levere avkasting til eierne. Det skuffer meg når bedrifter som er viktige for å lykkes motarbeider det skiftet vi trenger. Derfor trenger vi at selskaper som KLP er med på den kunnskapsdugnaden som er nødvendig for å få til et grønt skifte – for her er det ingen som sitter med fasiten. Og du må ikke bare sitte og gi råd, du må rope dem ut! er Holms oppfordring til Thornes.

Han etterlyser konkrete handlingsplaner for å bremse klimagassutslippene, og lurer på om Thornes ville fått med seg styret hvis han sa at KLP heretter skal ha helt utslippsfrie bygg og byggeplasser.

– Det tror jeg vi kan få til – dilemmaet er jo hva vi gjør med gamle, dårlige bygg som vi eier. Er det miljøansvarlig å bare droppe problemet, eller å beholde det dårlige bygget og gjøre det så godt som det kan bli? sier han.

– Jeg tror at KLP som en stor eiendomsinvestor kan gjøre en global forskjell hvis dere gjør de aller smarteste grepene, for eksempel å etterspørre løsninger som fossilfrie byggematerialer og elektriske gravemaskiner. Det er mye makt i å sitte og kunne trykke på den knappen, sier Holm.

Daglige dilemmaer

Ifølge Marius Holm bør oljeforbruket halveres og kullforbruket gå ned med 60-70 prosent i løpet av de de neste 10-15 årene. Vil kundene forlate KLP hvis selskapet fortsetter å investere i fossil energi?

– Det er et vanskelig spørsmål, erkjenner Thornes.

– Det fossile området står jo sterkt i Norge fordi mye av den velstanden vi har i dag er bygget på olje tatt ut av Nordsjøen. Vi har en mulighet til å være med på skiftet fra fossilt til fornybart, men da må vi begynne den omstillingen nå, legger han til.

– Jeg tror at hvis tilstrekkelig mange store fond og investorer forteller oljeselskapene at for å være en del av deres portefølje må de bruke ressursene og kunnskapen sin til å utvikle fornybar energi: Offshore-kompetansen til å utvikle offshore-vind og teknologi-kompetansen til å utvikle nye utslippsnøytrale drivstoff. Hvis mange nok stiller det kravet vil det skape resultater, mener Holm.

For Thornes er det daglig kost å stå ovenfor dilemmaer som gjør det vanskelig å ta beslutninger han mener er riktige.

– Det er alltid en avveining av ulike prioriteringer og ønsker som må settes sammen for å lage en helhet. Dette er et område jeg brenner veldig for personlig, men vi må ha eierne og kundene våre med på at det er riktig å styre pensjonsfondenes investeringer i den retningen, og ha respekt for deres syn. Av og til ville nok jeg gått lenger enn jeg opplever at handlingsrommet mitt akkurat i øyeblikket er, og for å ikke miste motivasjonen da gjelder det å glede seg over det vi faktisk får til, sier han.

Marius Holm utfordrer gjerne næringslivet til å iverksette tiltak som virkelig vil gjøre en forskjell.

– Kanskje er det en bit av verdikjeden din hvor du har mulighet til å utvikle eller bidra til at det utvikles løsninger vi ikke har ennå, og som er så gode at de kan brukes av mange? I tillegg bør selvsagt alle selskaper feie for egen dør ved å bli kvitt fossil energi gjennom hele verdikjeden, være så ressurseffektive som mulig og sørge for at materialer går inn i en sirkulær verdikjede. Jeg tror det er utrolig hva en bedrift kan gjøre hvis hodene legges i bløt, understreker han.

Nye løsninger

Hvordan kan klima- og miljøorganisasjoner som Zero og næringslivsaktører som KLP skape et fruktbart samspill som kan bidra til bærekraftig fremtid? Sverre Thornes og Marius Holm deler sine tanker om akkurat det.

  • Ved å lytte til hverandre. Dialog, kunnskapsdeling og innsikt i hverandres mål og handlingsrom er første skritt på veien mot et samarbeid som gir resultater.
  • Klima- og miljøorganisasjonene kan utfordre næringslivet, og samtidig heie på de aktørene som lykkes best slik at det blir en positiv bevegelse i riktig retning.
  • De kan komme med relevante og kompetente forslag til hvordan selskaper kan forbedre sine virksomheter.
  • Oppmerksomhet rundt selskaper som burde strekke seg lenger gir et ytre press som bidrar til økt bevissthet.
  • De kan i enda større grad forsøke å forstå hva som er driveren i næringsvirksomheten og vise gode eksempler på hvordan man kan tenke utradisjonelt for å gjøre en større forskjell.
  • På sin side kan næringslivsaktørene åpne døra for klima- og miljøorganisasjonene sine innspill og råd – og være åpne for nye løsninger på gamle utfordringer.