Cathrine Fosso (50) og Berit Rønning Clausen (62) jobber begge i Kragerø kommune. De har begge offentlig tjenestepensjon, men de kan få ulik pensjon om de velger å jobbe etter de blir 67 år.
Det skyldes at det fra 2020 kan komme en ny pensjonsordning i det offentlige, for dem som er født i 1963 og senere.
Fordi Fosso er født etter 1963 vil hun bli omfattet av de nye reglene og få helt nye valgmuligheter: Jobber hun utover pensjonsalder vil hun få mer pensjon, og hun kan enkelt kombinere jobb og pensjon.
- Det er en klar fordel at jeg får muligheten til å jobbe lenger. Hvis jeg fortsatt trives når den tiden nærmer seg, kunne absolutt tenke meg det. Regelverket er altfor komplisert i dag, sier Fosso, som jobber som personalsjef i kommunen.
Vil trappe ned
For Berit Rønning Clausen som er født før 1963, er det annerledes. Hun vil få tjenestepensjon fra dagens regelverk, med enkelte tilpasninger. Det betyr at dersom hun jobber etter 67 år vil hun i ytterste konsekvens kunne få mindre i tjenestepensjon fra arbeidsgiveren.
Det er fordi reglene i dag er slik at man får full pensjonsopptjening etter 30 år på heltid, og må som hovedregel slutte i jobben for å få offentlig tjenestepensjon.
-Det gir god pensjonsopptjening for noen. Men de som har full opptjening og vil jobbe til 67 år eller lenger, får liten eller ingen pensjonsmessig belønning fra tjenestepensjonen. Det er først og fremst økt alderspensjon fra folketrygden som øker pensjonen deres, sier KLPs pensjonsøkonom Øyvind Røst.
For Rønning Claussen sin del er ikke problemstillingen så aktuell. Hun vurderer å ta ut delvis AFP fra høsten.
-Det passer meg fint å jobbe en dag mindre i uka. Men å gå helt ut av arbeidslivet ønsker jeg ikke- jeg har en arbeidsplass jeg trives med, sier Rønning Claussen, som jobber som personalrådgiver.
Avtalen må vedtas
Medlemmene hos LO, YS og Unio har gjennom uravstemninger sagt overveldende ja til forslaget til ny offentlig tjenestepensjon. Akademikerne skal gi sitt svar i løpet av juni, men skal ikke ha uravstemning. Hvis akademikerne sier ja, skal avtalen sendes til behandling i Stortinget.
Et regneeksempel
- Vi har her regnet på hva som blir forskjellene i pensjon for en som er født i 1961 (får dagens pensjonsordning) og en som er født i 1968 (får ny pensjonsordning)
- Vi tar utgangspunkt i to personer som begynte i offentlig sektor som 25-åringer og har en lønn på 600.000 kroner.
- Beregningene viser at det gir bedre pensjon om du står lenger i jobb med ny ordning.
Vær klar over at gammel modell i eksempelet kommer uforholdsmessig godt ut når vi ser på 1961-kullet. Hvis vi hadde beregnet dagens tjenestepensjon videreført for 1968-kullet ville pensjonsnivåene blitt lavere. Da ville det ikke være noe garanti og levealdersjusteringen får større effekt.
Født i 1961 (dagens ordning)
| Alder | Pensjon i prosent | Pensjon i kroner |
|---|---|---|
| 62 - 64 år | 55 % | 329 000 |
| 65-66 år | 66 % | 396 000 |
| 67 år | 63 % | 380 000 |
| 68 år | 65% | 388 000 |
| 69 år | 66% | 397 000 |
| 70 år | 70 % | 420 000 |
| 71 år | 71 % | 425 000 |
| 72 år | 74% | 444 000 |
| 73 år | 79% | 477 000 |
NB! Tjenestepensjonsberegnet AFP er bra i gammel ordning, men gjelder bare mellom 65 og 67 år. Du må ha full opptjening, og den kan ikke kombineres med jobb slik som ny AFP.
Født i 1968 (ny ordning)
| Alder | Pensjon i prosent | Pensjon i kroner |
|---|---|---|
| 62 år | 51 % | 304 000 |
| 63 år | 54 % | 322 000 |
| 64 år | 57 % | 341 000 |
| 65 år | 60 % | 362 000 |
| 66 år | 64 % | 384 000 |
| 67 år | 67 % | 403 583 |
| 68 år | 72 % | 433 000 |
| 69 år | 78 % | 466 000 |
| 70 år | 84 % | 502 000 |
| 71 år | 90 % | 538 000 |
| 72 år | 96 % | 579 000 |
| 73 år | 104 % | 624 000 |
Gammel kontra ny tjenestepensjonsordning
Gammel ordning er mer attraktiv om du vil gå av før 67 år, dersom du ser på pensjonen på uttakstidspunktet. Hvis du er født før 1963 og vil gå av med AFP , eller alderspensjon fra 67 år, bør du se nøye på pensjonsnivået fra 67 år. Det er det pensjonsnivået du må leve på resten av livet. Med forutsetningene i eksemplet blir den på 63 prosent av lønnen eller 380.000 kroner. En videreføring av dagens bruttordning vil gi lavere et lavere nivå enn dette for yngre årskull fordi garantien uansett blir faset ut og levealdersjusteringen etter hvert får større effekt. Det blir på sikt lite attraktivt å gå av med pensjon før 67 år og trolig skulle leve med en relativt lav inntekt i 20-30 år.
Ny ordning gjør det lettere å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb. For yngre årskull vil den nye ordningen gjøre det enklere å oppnå en pensjon på 66 prosent av lønnen etter levealdersjustering enn med en videreføring av dagens ordning. For dem som står i jobb etter 67 år gir ny ordning langt høyere pensjon enn gammel ordning.