Cathrine Fosso (50) og Berit Rønning Clausen (62) jobber begge i Kragerø kommune. De har begge offentlig tjenestepensjon, men de kan få ulik pensjon om de velger å jobbe etter at de blir 67 år.
Det skyldes at de som er født i 1963 og senere får endret måten de tjener opp pensjon fra arbeidsgiveren på fra 2020.
Ettersom Fosso er født etter 1963 vil hun bli omfattet av de endrede reglene og få nye valgmuligheter: Jobber hun utover pensjonsalder vil hun få mer pensjon, og kan enkelt kombinere jobb og pensjon uten at sistnevnte blir redusert.
– Det er en klar fordel at jeg får muligheten til å jobbe lenger. Hvis jeg fortsatt trives når den tiden nærmer seg, kunne jeg absolutt tenke meg det. Regelverket er altfor komplisert i dag, sier Fosso, som jobber som personalsjef i kommunen.
Vil trappe ned
For Berit Rønning Clausen som er født før 1963, er det annerledes. Hun vil få tjenestepensjon etter det gamle regelverket med enkelte tilpasninger. Det betyr at dersom hun jobber etter 67 år vil hun kunne få mindre i tjenestepensjon fra arbeidsgiveren.
Det er fordi reglene som gjelder for henne er slik at hun får full pensjonsopptjening etter 30 år på heltid, og at hun som hovedregel må slutte i jobben for å få offentlig tjenestepensjon.
– Det gir god pensjonsopptjening for noen. Men de som har full opptjening og vil jobbe til 67 år eller lenger, får liten eller ingen pensjonsmessig belønning fra tjenestepensjonen. Det er først og fremst økt alderspensjon fra folketrygden som øker pensjonen deres, sier KLPs pensjonsøkonom Øyvind Røst.
Men den problemstillingen er ikke så aktuell for Rønning Claussens del. Hun vurderer nemlig å ta ut delvis tidligpensjon (AFP).
– Det passer meg fint å jobbe en dag mindre i uka. Men å gå helt ut av arbeidslivet ønsker jeg ikke. Jeg har en arbeidsplass jeg trives med, sier Rønning Claussen, som jobber som personalrådgiver.
Avtaler vedtatt
Medlemmene hos fagforeningene LO, YS, Unio og Akademikerne sa i 2018 ja til forslaget til å endre offentlig tjenestepensjon. Sommeren 2019 ble lovene vedtatt av Stortinget.
Et regneeksempel
- Vi har her regnet på hva som blir forskjellene i pensjon for en som er født i 1961 (med pensjonsordningen som gjelder for de) og en som er født i 1968 (med endret pensjonsopptjening)
- Vi tar utgangspunkt i to personer som begynte i offentlig sektor som 25-åringer og har en lønn på 600.000 kroner.
- Beregningene viser at det gir bedre pensjon om du står lenger i jobb med endret ordning.
Vær klar over at modellen for de født i 1962 og tidligere i eksempelet kommer uforholdsmessig godt ut når vi ser på 1961-kullet. Hvis vi hadde videreført den gamle opptjeningsmodellen for 1968-kullet, ville pensjonsnivåene blitt lavere. Da ville det ikke ha vært noen garanti og levealdersjusteringen ville ha gitt lavere pensjon.
Født i 1961 (gammel ordning)
| Alder | Pensjon i prosent | Pensjon i kroner |
|---|---|---|
| 62 - 64 år | 55 % | 329 000 |
| 65-66 år | 66 % | 396 000 |
| 67 år | 63 % | 380 000 |
| 68 år | 65% | 388 000 |
| 69 år | 66% | 397 000 |
| 70 år | 70 % | 420 000 |
| 71 år | 71 % | 425 000 |
| 72 år | 74% | 444 000 |
| 73 år | 79% | 477 000 |
NB! Tjenestepensjonsberegnet AFP er bra i gammel ordning, men gjelder bare mellom 65 og 67 år. Du må ha full opptjening, og den kan ikke kombineres med jobb slik som ny AFP.
Født i 1968 (endret ordning)
| Alder | Pensjon i prosent | Pensjon i kroner |
|---|---|---|
| 62 år | 51 % | 304 000 |
| 63 år | 54 % | 322 000 |
| 64 år | 57 % | 341 000 |
| 65 år | 60 % | 362 000 |
| 66 år | 64 % | 384 000 |
| 67 år | 67 % | 403 583 |
| 68 år | 72 % | 433 000 |
| 69 år | 78 % | 466 000 |
| 70 år | 84 % | 502 000 |
| 71 år | 90 % | 538 000 |
| 72 år | 96 % | 579 000 |
| 73 år | 104 % | 624 000 |