Cathrine Fosso og Berit Rønning Clausen

En av dem kan få mer i pensjon med endrede regler

Med endret offentlig tjenestepensjon lønner det seg å jobbe lenger. Se hvordan det slår ut for kollegaene Cathrine Fosso (50) og Berit Rønning Clausen (62).

Cathrine Fosso (50) og Berit Rønning Clausen (62) jobber begge i Kragerø kommune. De har begge offentlig tjenestepensjon, men de kan få ulik pensjon om de velger å jobbe etter at de blir 67 år.

Det skyldes at de som er født i 1963 og senere får endret måten de tjener opp pensjon fra arbeidsgiveren på fra 2020.

Ettersom Fosso er født etter 1963 vil hun bli omfattet av de endrede reglene og få nye valgmuligheter: Jobber hun utover pensjonsalder vil hun få mer pensjon, og kan enkelt kombinere jobb og pensjon uten at sistnevnte blir redusert.

– Det er en klar fordel at jeg får muligheten til å jobbe lenger. Hvis jeg fortsatt trives når den tiden nærmer seg, kunne jeg absolutt tenke meg det. Regelverket er altfor komplisert i dag, sier Fosso, som jobber som personalsjef i kommunen.

Vil trappe ned

For Berit Rønning Clausen som er født før 1963, er det annerledes. Hun vil få tjenestepensjon etter det gamle regelverket med enkelte tilpasninger. Det betyr at dersom hun jobber etter 67 år vil hun kunne få mindre i tjenestepensjon fra arbeidsgiveren.

Det er fordi reglene som gjelder for henne er slik at hun får full pensjonsopptjening etter 30 år på heltid, og at hun som hovedregel må slutte i jobben for å få offentlig tjenestepensjon.

– Det gir god pensjonsopptjening for noen. Men de som har full opptjening og vil jobbe til 67 år eller lenger, får liten eller ingen pensjonsmessig belønning fra tjenestepensjonen. Det er først og fremst økt alderspensjon fra folketrygden som øker pensjonen deres, sier KLPs pensjonsøkonom Øyvind Røst.

Men den problemstillingen er ikke så aktuell for Rønning Claussens del. Hun vurderer nemlig å ta ut delvis tidligpensjon (AFP).

– Det passer meg fint å jobbe en dag mindre i uka. Men å gå helt ut av arbeidslivet ønsker jeg ikke. Jeg har en arbeidsplass jeg trives med, sier Rønning Claussen, som jobber som personalrådgiver.

Avtaler vedtatt

Medlemmene hos fagforeningene LO, YS, Unio og Akademikerne sa i 2018 ja til forslaget til å endre offentlig tjenestepensjon. Sommeren 2019 ble lovene vedtatt av Stortinget.

Et regneeksempel

  • Vi har her regnet på hva som blir forskjellene i pensjon for en som er født i 1961 (med pensjonsordningen som gjelder for de) og en som er født i 1968 (med endret pensjonsopptjening)
  • Vi tar utgangspunkt i to personer som begynte i offentlig sektor som 25-åringer og har en lønn på 600.000 kroner. 
  • Beregningene viser at det gir bedre pensjon om du står lenger i jobb med endret ordning.  

Vær klar over at modellen for de født i 1962 og tidligere i eksempelet kommer uforholdsmessig godt ut når vi ser på 1961-kullet. Hvis vi hadde videreført den gamle opptjeningsmodellen for 1968-kullet, ville pensjonsnivåene blitt lavere. Da ville det ikke ha vært noen garanti og levealdersjusteringen ville ha gitt lavere pensjon.

Født i 1961 (gammel ordning)                                           

Alder Pensjon i prosent Pensjon i kroner
62 - 64 år 55 % 329 000
65-66 år 66 % 396 000
67 år 63 % 380 000 
68 år 65% 388 000 
69 år 66% 397 000 
70 år 70 % 420 000
71 år 71 % 425 000
72 år 74% 444 000
73 år 79% 477 000

NB! Tjenestepensjonsberegnet AFP er bra i gammel ordning, men gjelder bare mellom 65 og 67 år. Du må ha full opptjening, og den kan ikke kombineres med jobb slik som ny AFP.

Født i 1968  (endret ordning)                                                      

Alder Pensjon i prosent Pensjon i kroner
62  år 51 % 304 000
63 år 54 % 322 000
64 år 57 % 341 000
65 år 60 % 362 000
66 år 64 % 384 000
67 år 67 % 403 583
68 år 72 % 433 000
69 år 78 %  466 000
70 år 84 % 502 000
71 år 90 %  538 000
72 år 96 % 579 000
73 år 104 %  624 000

Gammel kontra endret tjenestepensjonsordning

Gammel ordning er mer attraktiv om du vil gå av før 67 år, dersom du ser på pensjonen på uttakstidspunktet.  Hvis du er født i 1962 eller tidligere, og vil gå av med AFP , eller alderspensjon fra 67 år, bør du se nøye på pensjonsnivået fra 67 år. Det er nemlig det pensjonsnivået du må leve på resten av livet. Med forutsetningene i eksemplet blir den på 63 prosent av lønnen eller 380.000 kroner. En videreføring av denne pensjonsordningen ville gitt lavere et lavere nivå enn dette for yngre årskull fordi garantien uansett blir faset ut og levealdersjusteringen etter hvert får større effekt. Det blir på sikt lite attraktivt å gå av med pensjon før 67 år og trolig skulle leve med en relativt lav inntekt i 20 til 30 år.

Den endrede ordningen gjør det lettere å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb. For yngre årskull vil den endrede ordningen gjøre det enklere å oppnå en pensjon på 66 prosent av lønnen etter levealdersjustering enn med en videreføring av dagens ordning. For dem som står i jobb etter 67 år gir endret ordning langt høyere pensjon enn gammel ordning.