KLP og oljerørledningen i Nord-Dakota

I forbindelse med at Storebrand og andre norske aktører har valgt å trekke seg helt ut av selskapet som bygger den omstridte oljerørledningen i Nord-Dakota, er det aktuelt å klargjøre KLPs tanker rundt investeringen i oljerørledningen. KLP har i den forbindelse intervjuet lederen for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, Jeanett Bergan. Her er svarene.

Sist endret 06.03.2017

 

​Hvorfor selger ikke KLP seg ut av investeringene i Nord-Dakota?

- Våre retningslinjer for utelukkelse av selskaper fra investeringene har en høy terskel og alvorlighetsgrad for å utelukke et selskap. I dette tilfelle må vi kunne dokumentere alvorlige eller systematiske brudd på miljø eller menneskerettigheter. Det har vi ikke klart å finne dokumentasjon på. Selskapene som er involvert kunne helt klart ha håndtert urfolksrettigheter på en bedre måte, men tilstrekkelig alvorlig eller systematisk er det vanskelig for oss å se av saken, sier Jeanett Bergan.

-Eksempler på grove eller systematiske krenkelse av menneskerettigheter er for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid og de verste former for barnearbeid og andre grove eller systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter, sier Bergan.

Alvorlig miljøskade vil være tilfellet dersom en eller flere av følgende punkter er gjeldende:
• skaden er stor
• skaden medfører irreversible eller langsiktige virkninger
• skaden har store negative konsekvenser for menneskers liv og helse,
• skaden er et resultat av brudd på nasjonale lover eller internasjonale normer
• selskapet har unnlatt å handle for å forhindre skade
• selskapet har gjennomført tiltak for å rette opp skadeomfanget i tilstrekkelig grad
• at det er sannsynlig at selskapets praksis vil fortsette

- Saken i Nord-Dakota handler om byggingen av en rørledning, riktignok under en innsjø og drikkevannskilde, men det er likevel ikke forhold ved saken som tilsier at noen av de ovennevnte kriterier er møtt.  Det som også er viktig å ta med i denne betraktningen er at KLP i slike vurderinger har en fremtidsrettet vurdering – altså hvorvidt det er en uakseptabel risiko for å medvirke til brudd i fremtiden. Store deler av denne rørledningen er allerede bygget og KLP har vært investert i de aktuelle selskapene i denne perioden. Uttrekk er et sterkt og svært viktig virkemiddel som benyttes når alvorlighetsgraden tilsier dette. Dersom det benyttes uten tilstrekkelig dokumentasjon vil det raskt kunne miste sin kraft, sier Bergan.

- I KLP jobber vi også systematisk for å få utelukkede selskaper inkludert i investeringene igjen. Et uttrekk gjennomført uten tilstrekkelig begrunnelse og dokumentasjon gjør det vanskelig å vurdere når selskaper eventuelt igjen kan inkluderes. Så er det utover dette klart at KLP alltid er fri til å selge seg ut av en investering. Denne saken som har eskalert til et politisk toppnivå i USA setter KLP og mange av verdens finansinstitusjoner i et dårlig lys. Saken er utenfor vår kontroll og vi kan bli tatt til inntekt for standpunkter og handlinger vi ikke står for. Det er også klokt å stille spørsmål ved om kravene som er etablert burde vært strengere slik at terskelen for uttrekk var lavere. Gitt denne sakens engasjement er dette spørsmål det er verdt å reflektere over, sier Bergan.
 
- Hva er begrunnelsen til å beholde investeringen?

- Alle våre investeringer i Nord-Dakota inngår i referanseindeksene som KLP og KLP-fondene følger. Dette er investeringer og produkter som skal ligge så tett på disse indeksene som mulig. Jo flere selskaper som utelukkes, jo høyere blir avviket mellom KLPs investeringer og indeksen. Grunnen for å beholde investeringene er fordi vi alltid har som mål å minimere dette avviket så lenge investeringene ikke bryter med våre retningslinjer for uttrekk, sier Jeanett Bergan. 

- Hvorfor tar KLP dette mindre alvorlig enn for eksempel Nordea og Storebrand?

- KLP tar ikke dette mindre alvorlig enn andre finansinstitusjoner. KLP har en praksis med veldokumenterte og offentlige begrunnelser for uttrekk. Det gjøres for å maksimere vår påvirkning på selskaper, samt for å sikre en grundig og alltid troverdig prosess.

- Hva har KLP undersøkt i denne saken, når det gjelder blant annet arbeidsvilkår, miljø og annet?

- I denne saken har vi i hovedsak sett på tre forhold:

1. Politiets makt- og voldsbruk og hvorvidt selskapene kan knyttes til eller holdes ansvarlig for dette:
- Det er slik vi ser det urimelig å knytte selskapene til dette.  

2. Hvorvidt det er så alvorlige brudd på urfolksrettigheter slik at det kan argumenteres for vil innebære brudd på menneskerettigheter:

- Påstandene her handler hovedsakelig om hvorvidt konsultasjonen har vært tilstrekkelig. Men en manglende eller utilstrekkelig konsultasjon i denne saken mener vi uansett ikke er tilstrekkelig til å innebære alvorlige eller systematiske menneskerettighetsbrudd

3. Om utbyggingen av rørledningen vil medføre eller innebære en uakseptabel risiko for alvorlig miljøskade:
- Å bygge en oljerørledning er i seg selv nokså ukontroversielt. Dette gjøres stadig i svært mange land. Slik bygging reguleres av internasjonale standarder for kvalitet og utførelse. Risikoen er ikke null, men risikoen for alvorlig miljøødeleggelse er lav. Uttrekk under kriteriet alvorlig miljøskade handler som oftest om pågående og/eller fremtidig kjent miljøskade og forurensing som for eksempel ulovlig hogst av tropisk regnskog eller pågående og fortsatt planlagt dumping av gruveavfall i naturlige elvesystemer for å nevne noe.       

- Vi har vurdert relevant tilgjengelig informasjon, vært i dialog med selskaper, stammen, stammens advokat, miljøorganisasjoner, eksperter på rørledninger og demonstrantene på leiren, sier Jeanett Bergan. 

Se også rådgiver Annie Bersagels blogg om saken der blant annet historien rundt prosjektet blir presentert mer detaljert.