KLP_Generasjonsklem_masma70857

Når jobben er å hjelpe

Belastninger knyttet til det å være eksponert for andre mennesker kan utgjøre så mye som 30-40 prosent av sykefraværet blant dem som jobber i førstelinja i det offentlige. Må det være sånn?

Emosjonelle utfordringer

Forhold som makt, interesser, behov, rettferdighet eller økonomi, kan føre til både gode og vanskelige følelser mellom klient og hjelper, klient og rolle, og mellom hjelper og rolle. Det kan føre til ulike emosjonelle utfordringer:

  1. Emosjonell dissonans – stor avstand mellom dine private følelser og de rolle krever at du skal vise.
  2. Rollekonflikt – konflikt mellom det du står for og de kravene som stilles til den profesjonelle rollen, f.eks at du må gjøre oppgaver du synes er faglig eller etisk uforsvarlige.
  3. Etiske dilemma – arbeidsdagen består av tusenvis av valg, ofte valg mellom plikt og konsekvens.
  4. Årvåkenhetsbelastning – Arbeidssituasjoner som krever at du har hundre prosent oppmerksomhet overfor grupper eller enkeltindivider.
  5. Stress – Forholdet mellom kontroll, støtte og krav kan skape stress.
  6. Frykt – Både individuell og kollektiv frykt som følge av vold eller trusler om vold.
  7. Skam – Profesjonell skap som oppleves som personlig og som følge av jobben.
  8. Fysiske og psykiske plager – En slags «høna eller egget». Hva kom først, de fysiske smertene eller de psykiske lidelsene.

De opplever jobben som meningsfull, men er også utsatt for store følelsesmessige belastninger. De møter liv og død, lærelyst og skolevegring, sykdom og livsglede, og må forholde seg profesjonelt til det.

- ­Alle som jobber med å hjelpe andre vet at arbeidsdagen består av å motta og forholde seg til andres følelser. Det er lett å forstå at det kan være svært krevende, og spesielt når du må prioritere tid og ressurser, sier Vibeke Os Bratlie, fagansvarlig for HMS i KLP.

Hun mener det er logisk at det å jobbe i førstelinja også kan innebære store og spesielle belastninger. Det spesielle er at det ikke har vært rettet oppmerksomhet mot det før nå.

- I dag er det gjort mye for at ansatte innenfor petroleum, offshore og industri skal ha en trygg og god arbeidshverdag. Det er fordi det har blitt satset økonomisk på forskning og utvikling, teknologi, lover, regler og etikk. Dessverre det det verre stilt de med typiske kvinneyrkene i offentlig sektor, sier hun.

Må tenke nytt om HMS

Pionerer innenfor arbeidet med HMS i offentlig sektor er Hans Jacob Busch, tidligere leder av arbeidsmiljøseksjonen i Trondheim kommune, og Solveig O. Ose, seniorforsker ved SINTEF. I boka «HMS i offentlig sektor – forebygging av sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet» trekker de frem at det nå er på tide å tenke nytt om HMS på arbeidsplasser der ansatte eksponeres for folk.

- Vi har kommet langt i arbeidet med like rettigheter for kvinner og menn i arbeidslivet, men vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder et sikkert vern på jobben. Derfor er det gledelig at forskerne ser nærmere på hvilken risiko emosjonelle belastninger utgjør, og at de understreker at dette er et område vi trenger mer forskning og kunnskap. Det trengs for at vi skal kunne sette inn riktige tiltak, sier Vibeke.

Les også; Hvordan ha du det egentlig?

Utvide arbeidsmiljøloven?

Dagens arbeidsmiljølov har definert seks risikofaktorer i arbeidslivet. Alle disse er rettet mot bransjer der det å produsere varer er primæroppgaven. I tjenesteproduksjon derimot skjer leveransen i møte med folk, som for eksempel kunder, klienter, brukere, elever, barn, pasienter, pårørende eller foreldre. Her er hovedoppgaven å hjelpe folk, og da mener forskerne vi trenger en 7. faktor – den emosjonelle.

- Risiko for emosjonelle belastninger og sykefravær skjer i samspillet mellom rolle, hjelper og klient, forklarer Vibeke.

Skap en lade-kultur

Det er naturlig for oss mennesker å regulere følelsene våre. Det er dette som gjør at de som jobber i førstelinjen tåler å stå lenge i emosjonelt arbeid. Selvreguleringen kan skjer både på jobb og i fritiden, men kan gå utover både restitusjon og søvn.  For å bøte på dette, foreslår Busch og Ose å etablere en systematikk i form av «ladestasjoner» og utvikling av en «ladende kultur». Det kan for eksempel være etablering av veiledningsgrupper eller jevnlige arbeidsmøter med etisk refleksjon. Det kan også være at kolleger går sammen til spesielt krevende brukere.

- Vi vet at mange kolleger er flinke til å ta vare på hverandre, men kanskje dette kan settes litt mer i system? I tillegg kan bedriftshelsetjenesten ha et mestringssamtaletilbud eller kurs i stressmestring. I de mer akutte tilfellene bør det være tilbud om bistand fra klinisk psykolog, forklarer Vibeke.

Hun understreker at det ikke finnes noen fasitsvar på hvordan man kan møte utfordringene.

-Tiltak må tilpasses lokale forhold, men ett sted å starte er å spørre seg hva som utgjør de reelle belastningene ved jobben.

Bli med på seminar!

Vi vet hvor viktig det er at du som jobber i kommune- og helse-Norge har det bra! Derfor har vi laget en digital seminarserie som heter «Gode valg», som du kan delta på helt gratis. Programleder er Samuel Massie, og han snakker med noen av landets fremste fagpersoner og eksperter.

Tips! Mange får lyst til å dele tanker og refleksjoner i etterkant. Ta derfor gjerne kursene sammen med en kollega eller to.

Delta på "Gode valg"