Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP gir mulighet til å fratre stilling og ta ut pensjon mellom 62 og 67 år, uansett aldersgrense.

Før fylte 65 år er AFP alltid beregnet etter folketrygdens regler for opptjening og ikke på bakgrunn av opptjent offentlig tjenestepensjon. Dette kaller vi "folketrygdberegnet AFP". Det er NAV som beregner hva en AFP vil utgjøre og KLP som utbetaler. Etter fylte 65 år er pensjonen enten en folketrygdberegnet AFP eller en pensjon beregnet etter tjenestepensjonsordningens regler, den andre modellen kaller vi "tjenestepensjonsberegnet AFP".

De som har tatt ut AFP kan ikke ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før ved 67 år, selv om de har hatt stilling med særaldersgrense. AFP kan ikke kombineres med andre pensjonsytelser fra folketrygden. 

Her kan du lese mer om alderspensjon (inkludert 85-års regelen)uførepensjon eller etterlattepensjon

For å ha rett til å ta ut AFP før fylte 65 år må de ansatte:

  • være i lønnet arbeid frem til uttak av AFP starter
  • fratre med minst 10 % av full stilling
  • ha vært sammenhengende ansatt i stilling med offentlig pensjonsavtale siste 3 år før fratredelse
  • ikke ha hatt full permisjon i mer enn 3 måneder siste treårsperiode (med noen unntak etter tariffavtalen)
  • fylle bestemte opptjeningskrav i folketrygden

For å få utbetalt AFP etter uttak må de:

  • stoppe eventuelt uttak av alderspensjon fra folketrygden
  • frasi seg eventuell stønad relatert til arbeidsuførhet eller etterlattepensjon fra folketrygden

Hvis man mottar førtidspensjon, gavepensjon eller andre ytelser fra arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt kan man senere ikke ta ut AFP ved å fratre stilling hos samme arbeidsgiver.

En som er ansatt både i offentlig og privat stilling, med rett til AFP i fellesordningen, må velge mellom offentlig og privat AFP. Valget kan bare gjøres èn gang. Dersom man tar ut offentlig AFP har man en angrefrist på 6 uker fra man mottar vedtak om AFP. 

For å ha rett til å ta ut AFP etter fylte 65 år må de ansatte:

Enten

  • fylle de vilkår som gjelder for å kunne ta ut AFP før 65 års alder

eller

  • opparbeidet minst 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år og
  • fratre med minst 10 % av full stilling

AFP-vedtektene gir bestemmelser om vilkår for og utbetaling av pensjon. Vedtektene finnes som vedlegg 4 til Hovedtariffavtalen og gjelder for alle som har tariffavtalt AFP kombinert med Offentlig tjenestepensjonsordning i KLP og Pensjonsordningen for sykepleiere. For sykehusleger er AFP vedtektene tatt inn som en del av vedtektene i pensjonsordningen for sykehusleger.

Folkevalgte som meldes inn i kommunens eller fylkeskommunens ordinære pensjonsordning har ikke tariffavtale om AFP, men kan ha rett til dette hvis kommunen eller fylkeskommunen har bestemt det.

Går den ansatte av med AFP før fylte 65 år beregnes pensjonen etter folketrygdens regler. AFP svarer til den alderspensjonen man ville ha tjent opp i folketrygden dersom man hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år. I tillegg får man et AFP-tillegg på 20 400 kroner per år (ved 100 % pensjon).

Går den ansatte av med delvis AFP, blir pensjonen beregnet ut ifra tidligere inntekt i folketrygden og fremtidig inntekt. AFP-graden kan derfor avvike noe fra den stillingen de trer ut av.

Fra fylte 65 år blir pensjonen beregnet etter tjenestepensjonsordningens regler for beregning av alderspensjon, hvis det gir en høyere pensjon. Pensjonen som utbetales er da normalt beregnet ut fra medlemstid, sluttlønn, gjennomsnittlig stillingsprosent i medlemstiden multiplisert med 66 %. 

I beregningen tar vi også med medlemstid fra SPK eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Ansatte må oppgi hvilke pensjonsordninger de tidligere har vært medlem av når det søkes om pensjon. 

Ansatte har ikke krav på å få fratre delvis og ta ut AFP. Arbeidsgiver kan kreve at de ansatte som vil ta ut AFP fratrer helt.

En pensjonist kan motta AFP og arbeidsinntekt samtidig, men vær oppmerksom på at inntektsreglene er ulike for de forskjellige AFP modellene.

Folketrygdberegnet AFP

For de som har 100% AFP

De som har full AFP, kan som utgangspunkt ikke ha pensjonsgivende inntekt samtidig med utbetalt pensjon. Det er likevel gitt et toleransebeløp på inntil kr. 15 000 per år inklusive feriepenger. De som har full AFP og inntekt over toleransebeløpet vil få pensjonen sin gradert etter forholdet mellom hele inntekten og tidligere inntekt og det blir gjort et årlig etteroppgjør med tilbakebetalingskrav mot pensjonisten.

For de som har delvis AFP

De som har delvis AFP, har en estimert løpende pensjonsgivende inntekt. Dersom den faktiske inntekten avviker mer enn 15 000 kroner fra det som er lagt til grunn for pensjonsutbetalingen over kalenderåret blir det gjort etteroppgjør og pensjon blir etterbetalt til pensjonisten eller krevd tilbakebetalt fra pensjonisten. Les mer om dette under "Hvilke plikter har en som mottar AFP?".

Pensjonistlønn

Det er ikke mulig å avtale arbeid på pensjonistlønn i kombinasjon med utbetaling av folketrygdberegnet AFP.

Tjenestepensjonsberegnet AFP (fra 65 år)

Utbetaling av full tjenestepensjonsberegnet AFP kan kombineres med arbeid på pensjonistlønn dersom tariffavtalen og arbeidsgiver tillater det.

Arbeid på ordinære lønnsvilkår under innmeldingsgrensen

Pensjonister som har tjenestepensjonsberegnet AFP har mulighet til å jobbe hos samme offentlige arbeidsgiver, hvis tariffområdet til arbeidsgiver har en innmeldingsgrense og de holder seg under denne. Arbeid utover innmeldingskravet vil gi avkortning i pensjonsutbetaling.

Sykepleiere blir meldt inn i det de jobber 20% stilling eller mer. Det vil si at de kan jobbe på ordinære lønnsvilkår uten reduksjon i pensjonen så lenge de jobber under 20% stilling.

Annen inntekt

Pensjonisten står fritt til å ha ubegrenset inntekt ved siden av pensjonen så lenge vedkommende ikke jobber hos en arbeidsgiver med avtale om offentlig tjenestepensjon.

Spesielt for sykehusleger

Sykehusleger har mulighet til å jobbe inntil 167 timer per kvartal på ordinær lønn uten at pensjonen blir redusert. Jobber de under 168 skal dette ikke rapporteres til KLP. Sykehusleger har ikke mulighet til å jobbe på pensjonistlønn.

Inntekt og overgang fra folketrygdberegnet AFP til tjenestepensjonsberegnet AFP

Mottar pensjonisten folketrygdberegnet AFP og tjenestepensjonsberegnet AFP i samme kalenderår må man være oppmerksom på at det blir gjort AFP-etteroppgjør der inntekt for hele året er med i oppgjøret, også inntekt opptjent i den del av året man har mottatt tjenestepensjonsberegnet AFP. Inntekten påvirker pensjonsgraden på AFP den del av året det er utbetalt folketrygdberegnet AFP.

Pensjonister er selv ansvarlig for å melde om endringer til KLP.

Mottar pensjonisten folketrygdberegnet AFP er de selv ansvarlig for å melde endring i inntekt til KLP. Dette gjør de på Min Side inne på www.klp.no. Dersom pensjonsgivende inntekt avviker med mer enn kr. 15 000,- (eller er mer enn kr. 15 000,- for de med 100 % AFP uttak) vil det bli foretatt gradering av pensjonen i et etteroppgjør. 

Eventuelt for mye utbetalt pensjon må tilbakebetales og eventuelt for lite pensjon blir etterbetalt i årlige etteroppgjør. Pensjonsgivende inntekt opptjent før første uttak av AFP medregnes ikke i etteroppgjør.

Etteroppgjøret i praksis

KLP beregner etteroppgjør av pensjonene hvert år etter at skattelikningen foreligger. Dersom faktisk pensjonsgivende inntekt avviker med mer enn kr. 15 000 fra det som var lagt til grunn for utbetalt AFP, vil pensjonen bli gradert på nytt. Eventuelt for mye utbetalt pensjon må da tilbakebetales og eventuelt for lite pensjon blir etterbetalt. Pensjonsgivende inntekt opptjent i uttaksåret forut for tidspunkt for uttak, typisk feriepenger, blir ikke medregnet i etteroppgjør.

De ansatte søker selv om pensjon via Min Side på klp.no. Der blir de fulgt steg for steg igjennom søknaden. Søknadene vil deretter bli lagt ut på arbeidsgivers Kundeside for gjennomgang og godkjenning, før de sendes til KLP for behandling.

Vi anbefaler at søknaden sendes inn tre måneder før fratredelse, men den kan tidligst sendes inn fem måneder før. Den ansatte må selv sjekke om han/hun fyller vilkårene for AFP.

Ved å klikke her kan du se søknadsprosessen steg for steg.

Viktig å huske når det søkes om delvis AFP

En som skal fortsette i arbeid i redusert stilling etter uttak av AFP, må melde fra om framtidig inntekt. Arbeidsgiver bør bistå slik at den blir estimert så riktig som mulig. Feriepenger og fordeler som skattlegges som inntekt skal medregnes i estimert framtidig inntekt. Det skyldes at all inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden blir medregnet i etteroppgjøret. 

Hvem melder til KLP om endringer etter at utbetalingen har startet? 

De ansatte skal selv melde fra om all endring i inntekt på Min Side. All inntekt som regnes som pensjonsgivende i folketrygden skal rapporteres inn.

Arbeidsgiver rapporterer faste endringer i stillingsprosent via "Endre stillingsprosent for AFP/alderspensjonist" i Ansattoversikten på Kundeside.

Variable stillingsendringer rapporteres kvartalsvis via lønnsrapportering på fil. For de arbeidsgivere som ikke rapporterer ansattopplysninger på fil må endringer rapporteres ved å ta kontakt med KLP via kontaktskjema.


En ansatt har hatt delvis AFP, og skal nå slutte helt. Hva gjør vi? 


Dere som arbeidsgiver melder fra om fratreden via "Endre stillingsprosent for AFP/alderspensjonist" som du finner i ansattoversikten på Kundesiden. 

I tillegg er det viktig at den ansatte melder fra om endring av inntekt til oss via Min Side. 

NB! Når den ansatte slutter helt, utbetales vanligvis opptjente feriepenger i inneværende år sammen med siste lønnsutbetaling, som del av et sluttoppgjør. Da kan pensjonisten endre opp med mer i total inntekt i det året han/hun fratrer, enn det pensjonen skal avkortes for. For å unngå et etteroppgjør bør dere oppfordre pensjonisten om å melde sluttoppgjøret som ekstra inntekt til KLP.

Les mer om dette under "Hvilke plikter har en som mottar AFP" og "Etteroppgjør i praksis".