Uførepensjon og attføringspensjon
Du kan ha rett til uførepensjon eller attføringspensjon dersom du på grunn av sykdom eller skade går ned i lønn.
Pensjonen beregnes i hovedsak på samme måte som alderspensjon. KLP regner med opptjeningstiden du ville oppnådd hvis du hadde fortsatt fram til aldersgrensen for din stilling. Uførepensjonister får også barnetillegg hvis de forsørger barn under 18 år.
Uførepensjon eller attføringspensjon?
Hvis du får arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, kan du få attføringspensjon fra KLP. Det er ikke et krav at uførheten skal være varig. Ved uførepensjon i folketrygden, kan KLP innvilge uførepensjon.
Dersom du blir delvis ufør, får du pensjon i forhold til hvor mye inntektsevnen din er redusert. Uførheten trenger ikke å være varig. Det er heller ikke slik at minst halvparten av inntektsevnen din må være borte.
Må du gå over i en lavere lønnet stilling på grunn av uførhet, vil du også kunne ha rett til attførings- eller uførepensjon.
Hva får jeg i pensjon?
Hvor mye du får utbetalt i pensjon er avhengig av:
Full uførepensjon og attføringspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er som regel din faste årslønn pluss eventuelle faste tillegg.
Du finner beregningseksempler og mer informasjon i brosjyren for uførepensjon og attføringspensjon.
Vil du vite hva din pensjon fra KLP kan bli? Logg deg inn på Min Side Pensjon.
Pensjon både fra folketrygden og KLP
Samlet pensjon fra folketrygden og KLP blir minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen og utbetales i sin helhet. KLP utbetaler resten opp til det som er sikret.
Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av pensjonsgivende inntekt. Attføringspensjonen fra KLP vil da ofte falle bort pga. samordning.
Du finner mer informasjon om samordning av ytelser i brosjyren for uførepensjon og attføringspensjon.
Når utbetales pensjonen?
Pensjonen utbetales fra det tidspunkt lønn og sykepenger blir redusert eller stoppet. I praksis betyr dette at pensjonen vanligvis blir utbetalt først etter at uførheten har vart i omtrent ett år. Tidspunkt for utbetaling er avhengig av at ditt NAV-kontor har behandlet din søknad.
Arbeid ved siden av uførepensjon og attføringspensjon
Hvordan arbeid innvirker på uføregraden i KLP-pensjonen, avhenger blant annet av om det utføres hos din tidligere eller en annen arbeidsgiver og om arbeidet gir rett til medlemsskap i KLP eller andre offentlige pensjonsordninger.
Du kan i enkelte tilfeller ha en viss årlig arbeidsinntekt uten at pensjonen påvirkes. Slik friinntekt er knyttet til arbeid som ikke gir rett til medlemskap i KLP eller andre offentlige pensjonsordninger.
Det er viktig å være klar over at reglene for inntekt ved siden av uførepensjon og attføringspensjon ikke er like i folketrygden og KLP. Du finner nærmere informasjon om arbeid ved siden av pensjon i brosjyren.
Arbeidsforsøk
KLP kan innvilge hvilende pensjonsrett til pensjonister under arbeidsforsøk i inntil 3 år. Pensjonister som ikke har ytelse fra folketrygden kan få innvilget hvilende pensjonsrett i 1 år.
Formålet med bestemmelsen om hvilende pensjonsrett er å gi uførepensjonister større mulighet til å forsøke seg i inntektsgivende arbeid uten at de mister den økonomiske tryggheten som retten til den tidligere tilståtte uførepensjonen gir. Kravet for å få slik hvilende pensjonsrett er at arbeidsforsøket på forhånd er avtalt med KLP eller NAV.
Uførhet som ikke gir rett til pensjon
Arbeidsuførhet gir ikke alltid rett til pensjon fra KLP. Dette har sammenheng med at det ved innmelding ikke kreves legeerklæring eller helseattest.
Hvis du blir ufør innen to år etter at du ble medlem av KLP, og uførheten skyldes sykdom eller svakelighet som du visste at du hadde da du ble innmeldt, har du ikke rett til attførings- eller uførepensjon. Det samme gjelder ved økning i deltidsstilling eller betydelig inntektsøkning
Informasjonsplikt
Skjer det endring i din helsetilstand, stilling eller arbeidsinntekt, har du plikt til å melde fra til KLP.
Du må sende skriftlig melding til KLP dersom:
- du ser at pensjonsbeløpet du mottar ikke er riktig
- din helsetilstand endrer seg
- din arbeidsinntekt eller stillingsprosent endrer seg
- du blir innvilget annen pensjon eller trygdeytelse
- din pensjon fra folketrygden endres eller opphører
