Spørsmål og svar om offentlig tjenestepensjon

Beregn din fremtidige KLP-pensjon
Dersom du ønsker å få beregnet hvor stor din pensjon fra KLP vil bli, kan dette gjøres på Min Side Pensjon.

Telefon, e-post eller brev
Du kan kontakte KLP for hypotetisk beregning av din fremtidige pensjon.

Du må selv hente ut en serviceberegning av din fremtidige pensjon. Den kan du hente ut på NAV.no, Din Pensjon. Du kan også ta kontakt med NAV Ny Pensjon - tlf 55 55 33 34, eller ditt lokale NAV-kontor og be om en slik beregning. Denne må du ha med til personalkontoret hos din arbeidsgiver, eller legge ved hvis du kontakter KLP.

Pensjonsberegning hos din arbeidsgiver
Personalkontoret hos din arbeidsgiver kan lage en hypotetisk pensjonsberegning for deg via KLP-Nettpensjon. De har også søknadsskjemaer som må fylles ut når det blir aktuelt å søke om pensjon.

Inntreffer arbeidsuførhet i løpet av permisjonsperioden, er du dekket som om du ikke hadde permisjon. Denne retten opphører dersom den avtalte permisjonen har en varighet utover 2 år.

Hvis du blir medlem av en annen offentlig eller privat pensjonsordning med uføredekning i permisjonstiden, opphører risikodekningen.

Privat pensjonsordning med uføredekning kan blant annet være foretakspensjon eller innskuddspensjon med uføredekning. Avgjørende er om den private pensjonsordningen har en uføredekning. Risikodekningen opprettholdes i den grad medlemskapet i den andre pensjonsordning er for stilling med lavere pensjonsgrunnlag eller stilling med lavere deltid enn det den avtalte permisjon gjelder for.

Du kan ta kontakt med en av våre kundekonsulenter for å få nærmere informasjon om konsekvensene det vil ha for pensjonsrettighetene å ha permisjon.

Du kan ha rett på en oppsatt uførepensjon eller alderspensjon hvis du tidligere har vært medlem av KLP. Det forutsetter at du har en samlet medlemstid på minst 3 år i offentlige pensjonsordninger.

For å ha rett til oppsatt uførepensjon, må du i tillegg være innvilget varig uførepensjon fra folketrygden.

Når du tar ut pensjon fra KLP vil den bli samordnet med pensjon fra NAV. Samordningen går ut på å sikre at du får en samlet pensjon på 66 prosent av lønnen din (pensjonsgrunnlaget) ved full opptjening. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen, og utbetales i sin helhet fra NAV. KLP utbetaler resten opp til det som er sikret. 

Reglene for inntekt ved siden av uførepensjon og attføringspensjon henger sammen med reglene for innmelding i offentlig tjenestepensjonsordning.

Hovedprinsippet er at du er forsikret for en stillingsstørrelse eller en viss lønn, og skal ha kompensasjon for den bortfalte lønnen dersom du må redusere din yrkesaktivitet av helsemessige årsaker. Dersom du etter hvert trapper opp yrkesaktiviteten, skal pensjonen reduseres, slik at du hele tiden får kompensert ditt tap i forhold til din opprinnelige, forsikrede stilling / lønn.

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn tillatt friinntekt?
Dersom arbeidsinntekten overstiger friinntekten, reduseres pensjonen for hele arbeidsinntekten. Etter reglene er man da delvis «friskmeldt», og får pensjonen beregnet etter en lavere uføregrad.

Dersom du ønsker forklaring på hvorfor inntektsreglene er slik de er, bør du lese brosjyren Attførings-/uførepensjon.

Les mer om inntekt ved siden av pensjon fra KLP.

Alderspensjon og inntekt
Det er anledning til å kombinere alderspensjon og arbeidsinntekt.
Arbeidsinntekt vil i mange tilfeller medføre reduksjon i pensjonen.

Vær oppmerksom på at Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan
arbeidsinntekt påvirker pensjonen. Kontakt nærmeste NAV-kontor for
informasjon om inntekt ved siden av pensjon fra folketrygden.

Arbeidsinntekt ved siden av alderspensjon
Arbeid hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning som medfører innmelding i pensjonsordningen, vil medføre reduksjon av alderspensjonen fra KLP. Det samme gjelder dersom man har en delvis alderspensjon, og økt arbeidsinnsats medfører økning i den medlemspliktige stilling.

I de kommunale pensjonsinnretningene / ordningene (f.eks. KLP) blir man innmeldt i pensjonsordningen dersom man arbeider 168 timer eller mer i kvartalet (14 timer per uke). Tas det tilfeldig ekstraarbeid, skal stillingsprosenten beregnes som et gjennomsnitt hvert kvartal. Vi gjør oppmerksom på at blant annet Statens pensjonskasse kan ha andre lavere innmeldingskrav.

Det er også viktig å vite at innmeldingsreglene gjelder selv om man har passert aldersgrensen, også etter fylte 70 år. Det betyr at hvis man fortsetter å arbeide minst 168 timer i kvartalet etter nådd aldersgrense, skal pensjonen fortsatt reduseres.

 Du kan lese mere om reglene om kombinasjon av arbeidsinntekt og pensjon her.

Det er banken din som skal sende ut informasjon om
pensjonsutbetalingen fra KLP. Denne informasjonen blir enten sendt til din
nettbank eller til din postkasse. Dersom du har nettbank, får du ikke informasjon i postkassen.

Den månedlige utbetalingsslippen kan i enkelte tilfeller komme i
postkassen opptil halvannen uke etter at pengene er kommet inn på
konto. Dette er avhengig av din bankforbindelse.

Du må ta kontakt med banken for å høre om pengene er kommet på konto før du etterlyser penger fra KLP.

Du vil også finne opplysninger om utbetalingen din på Min Side Pensjon.

Du som allerede mottar pensjon fra KLP trenger ikke sende skattekort til KLP ved årsskiftet. KLP innhenter selv skatteopplysninger for KLPs pensjonister direkte fra skattemyndighetene i slutten av desember.

Ser du at ditt skattetrekk er feil, ber vi deg sende skattekortet til KLP.

Dersom du har fått endret ditt skattetrekk etter at du har mottatt skattekortet for gjeldende ligningsår, skal du sende skattekortet til KLP.

Ja, du må melde fra skriftlig til KLP så fort som mulig. Når du går opp i inntekt, skal pensjonsutbetalingen som regel reduseres. Hvis ikke KLP får beskjed i tide, må det du har fått utbetalt for mye i pensjon, betales tilbake til KLP.

Slik søker du alderspensjon fra KLP

Tid det betales overtid for er ikke pensjonsgivende. Det gjelder også de som jobber deltid og ikke kommer opp i full stilling. Det er spesielt aktuelt for de som jobber tilkallingsvakter hvor de har krav på overtidsbetaling ved at de for eksempel tar etterfølgende vakter.

Beregn din fremtidige KLP-pensjon
Dersom du ønsker å få beregnet hvor stor din pensjon fra KLP vil bli, kan dette gjøres på Min Side Pensjon.

Telefon, e-post eller brev
Du kan kontakte KLP for hypotetisk beregning av din fremtidige pensjon.

Du må selv hente ut en serviceberegning av din fremtidige pensjon. Den kan du hente ut på NAV.no, Din Pensjon. Du kan også ta kontakt med NAV Ny Pensjon - tlf 55 55 33 34, eller ditt lokale NAV-kontor og be om en slik beregning. Denne må du ha med til personalkontoret hos din arbeidsgiver, eller legge ved hvis du kontakter KLP.

Pensjonsberegning hos din arbeidsgiver
Personalkontoret hos din arbeidsgiver kan lage en hypotetisk pensjonsberegning for deg via KLP-Nettpensjon. De har også søknadsskjemaer som må fylles ut når det blir aktuelt å søke om pensjon.

En arbeidstaker med normal lønn som har arbeidet det meste av sitt voksne liv i offentlig sektor, kan regne med at samlet pensjon blir 66 prosent av lønnen. Folketrygden bidrar med en pensjon som tilsvarer omtrent halve lønnen, mens tjenestepensjonsordningen legger til litt under 20 prosent av den lønnen du har når du slutter.

Hvis du tar ut pensjon fra NAV før 67 år, vil pensjonen bli noe lavere. Er du deltidsansatt og / eller ikke har full medlemstid blir regnestykket litt mer komplisert. Da trenger du hjelp fra KLP til å regne ut framtidig pensjon.

Mange pensjonister har rett til pensjon fra flere enn KLP, veldig ofte fra folketrygden. Uten samordning vil utbetalingen kunne bli svært høy, faktisk høyere enn lønnen man hadde.

Dette er det tatt hensyn til i den premien som betales til KLP. Dersom du tar ut alderspensjon både fra KLP og folketrygden før 67 år, vil KLP likevel ikke samordne med pensjonen fra NAV før du fyller 67 år. Fra 67 år gjøres samordningen som om du hadde ventet med å ta den ut, slik at samlet pensjon dermed vil kunne bli lavere.

Ellers garanterer tariffavtalene et visst nivå på pensjonen, for de som er født senest 1.1.1959 og tar ut pensjon først fra 67 år.

Logg deg inn på Min Side Pensjon for å beregne din pensjon.

KLP garanterer for at medlemmene ved 100 prosent uførhet skal ha en pensjon (pensjon før samordning) som tilsvarer 66 prosent av tidligere lønn. KLP foretar deretter et samordningsfradrag for arbeidsavklaringspengene innvilget av NAV. Størrelsen på attføringspensjonen fra KLP (pensjon etter samordning) er derfor avhengig av størrelsen på arbeidsavklaringspengene.

For hvert barn under 18 år ytes det et barnetillegg på 10 prosent av pensjon før samordning. Pensjon før samordning med barnetillegg kan maksimalt utgjøre 90 prosent av tidligere lønn, ved full pensjonsgivende medlemstid og 100 prosent uføregrad. Dette barnetillegget skal ikke samordnes med ytelser fra NAV, og utbetales uavkortet.

Hvis NAVs grunnlag er høyere enn KLPs grunnlag, vil pensjonen fra KLP gå i null, og det blir ingen utbetaling. Har du barn, skal du som tidligere nevnt uansett få ubetalt barnetillegg.

Det kan også skje at ytelsen fra NAV er lavere enn ytelsen fra KLP. I slike tilfeller vil KLP beregne en pensjon som kommer til utbetaling.

Eksempel

Lønn: 350.000,- (pensjonsgrunnlag)  
Pensjon før samordning (66% av lønnen):      231.000
 
Fradrag for arbeidsavklaringspenger fra NAV: 225.000
                                                                    6.000
 
Barnetillegg til pensjon før samordning:           23.100
 
Årlig pensjon fra KLP etter samordning:           29.100

Tid du har opparbeidet i en annen offentlig pensjonskasse enn KLP, blir normalt medberegnet i KLP-pensjonen. 

Les mer om avtalen for overføring mellom ulike pensjonskasser i pensjonsordlisten.

Alle offentlig ansatte har rett til en tjenestepensjon i tillegg til folketrygdpensjonen. Hvis din arbeidsgiver sier opp sin avtale med KLP blir all din medlemsinformasjon overført til det nye forsikringsselskapet.

KLP er avhengig av at alle opplysninger mottatt fra arbeidsgiver er korrekte. KLP har ikke anledning til å korrigere medlemsopplysninger uten melding fra arbeidsgiver. Du bør derfor kontakte din arbeidsgiver først. Det gjelder også hvis du har jobbet et sted som skulle gitt medlemskap i KLP og dette ikke vises i vår medlemshistorikk.

Overføringsavtalen mellom de offentlige pensjonskasser fungerer slik at all medlemstid blir lagt sammen og utbetalt av den pensjonskassen du er sist medlem av.

Medlemstid i andre pensjonskasser blir ikke overflyttet før det inntreffer et pensjonstilfelle.

Inntreffer arbeidsuførhet i løpet av permisjonsperioden, er du dekket som om du ikke hadde permisjon. Denne retten opphører dersom den avtalte permisjonen har en varighet utover 2 år.

Hvis du blir medlem av en annen offentlig eller privat pensjonsordning med uføredekning i permisjonstiden, opphører risikodekningen.

Privat pensjonsordning med uføredekning kan blant annet være foretakspensjon eller innskuddspensjon med uføredekning. Avgjørende er om den private pensjonsordningen har en uføredekning. Risikodekningen opprettholdes i den grad medlemskapet i den andre pensjonsordning er for stilling med lavere pensjonsgrunnlag eller stilling med lavere deltid enn det den avtalte permisjon gjelder for.

Du kan ta kontakt med en av våre kundekonsulenter for å få nærmere informasjon om konsekvensene det vil ha for pensjonsrettighetene å ha permisjon.

I alle tilfeller hvor arbeidstaker er innvilget permisjon med full lønn, skal medlemskapet fortsette som tidligere.

Likedan skal arbeidstaker som innvilget permisjon med delvis lønn, ha medlemskap for den delen av permisjonen som er lønnet.

Dersom arbeidstaker har permisjon uten lønn, vil medlemskapet opphøre i permisjonsperioden. Når arbeidet gjenopptas vil arbeidstakeren bli innmeldt igjen.

Når det gjelder foreldrepermisjon, er foreldrepengene det samme som lønn, og regelen er følgelig den samme som ved ordinær permisjon med lønn.

Du kan selv sjekke din medlemstid på Min Side Pensjon eller ta kontakt med din arbeidsgiver. De fleste arbeidsgivere har mulighet for å elektronisk sjekke din medlemstid, lage foreløpige pensjonsberegninger og fylle ut søknadsskjemaer.

Du kan selv sjekke din medlemstid i nettløsningen eller ta kontakt med din eksisterende arbeidsgiver.

Du kan ta kontakt med din arbeidsgiver eller en av våre rådgivere for informasjon om medlemstid i pensjonsordningen.

70: Aldergrensen i Norge er 70 år.  Det betyr at din arbeidsgiver kan kreve at du går av med alderspensjon når du fyller 70 år.

67-70: Du har  rett til å gå av med pensjon dersom du vil fra du er 67 år. Pensjonen skal da samordnes med pensjon fra NAV og eventuelle andre pensjonsordninger.

65-67: Hvis du fyller vilkårene for det, kan du gå av med AFP (Avtalefestet pensjon) beregnet enten etter folketrygdens regler, eller KLPs regler for alderspensjon. KLP kontrollerer hva som  gir høyest pensjon og utbetaler i forhold til det.  Du kan ikke ta ut folketrygd ved siden av AFP.

Har du særaldersgrense 65 år kan du gå av  med alderspensjon fra KLP. Hele pensjonen vil i så fall utbetales fra KLP. Hvis du går av med alderspensjon vil du kunne ta ut alderspensjon fra NAV i tillegg. Vær oppmerksom på at jo lenger du venter med å ta ut pensjon fra NAV jo høyere blir utbetalingen derfra.

62-65: Du kan ta ut AFP (Avtalefestet pensjon) forutsatt at du fyller vilkårene. Denne pensjonen beregnes etter folketrygdens regler og vil være en annen utbetaling enn tjenestepensjonen. Når du blir 65 år, vil KLP kontrollere hva som lønner seg best for deg og utbetale i forhold til det.  Du kan ikke ta ut folketrygd ved siden av AFP.

60: Dette er den laveste aldersgrensen etter særaldersgrensene i kommunesektoren. Det er bare enkelte yrkesgrupper som har særaldersgrense 60 år, og da er det av hensyn til egen og andres sikkerhet.

Du har rett til å gå av med alderspensjon fra KLP fra du når aldersgrensen for stillingen din. Tar du ut pensjon etter særaldersgrense vil KLP ikke ta hensyn til eventuell utbetaling av alderspensjon fra NAV før du fyller 67 år.

57: Har du særaldersgrense 60 år er dette det tidligste tidspunkt du kan gå av med alderspensjon fra KLP. Forutsetningen for å gå av er at summen av medlemstiden og alderen din blir 85 år eller mer.

Du kan lese mer om pensjonsreglene her. 

Du kan ha rett på en oppsatt uførepensjon eller alderspensjon hvis du tidligere har vært medlem av KLP. Det forutsetter at du har en samlet medlemstid på minst 3 år i offentlige pensjonsordninger.

For å ha rett til oppsatt uførepensjon, må du i tillegg være innvilget varig uførepensjon fra folketrygden.

Du kan som ektefelle, barn og fraskilt ektefelle ha rett til oppsatt etterlattepensjon. Vilkårene som da må være oppfylt, er at avdøde hadde en medlemstid på minst 3 år i offentlige pensjonsordninger.

Nei. KLP og folketrygden er to adskilte instanser.

Når du tar ut pensjon fra KLP vil den bli samordnet med pensjon fra NAV. Samordningen går ut på å sikre at du får en samlet pensjon på 66 prosent av lønnen din (pensjonsgrunnlaget) ved full opptjening. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen, og utbetales i sin helhet fra NAV. KLP utbetaler resten opp til det som er sikret. 

Reglene for inntekt ved siden av uførepensjon og attføringspensjon henger sammen med reglene for innmelding i offentlig tjenestepensjonsordning.

Hovedprinsippet er at du er forsikret for en stillingsstørrelse eller en viss lønn, og skal ha kompensasjon for den bortfalte lønnen dersom du må redusere din yrkesaktivitet av helsemessige årsaker. Dersom du etter hvert trapper opp yrkesaktiviteten, skal pensjonen reduseres, slik at du hele tiden får kompensert ditt tap i forhold til din opprinnelige, forsikrede stilling / lønn.

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn tillatt friinntekt?
Dersom arbeidsinntekten overstiger friinntekten, reduseres pensjonen for hele arbeidsinntekten. Etter reglene er man da delvis «friskmeldt», og får pensjonen beregnet etter en lavere uføregrad.

Dersom du ønsker forklaring på hvorfor inntektsreglene er slik de er, bør du lese brosjyren Attførings-/uførepensjon.

Les mer om inntekt ved siden av pensjon fra KLP.

Netto ektefellepensjon
Ektefellepensjonen skal ikke reduseres for egen tjenestepensjon.

Brutto ektefellepensjon
Samlet utbetaling av din egen pensjon og ektefellepensjonen kan ikke være høyere enn 60% av summen av egenpensjonen og avdødes alderspensjon.

Enker som mottar ektefellepensjon etter menn som var innmeldt i offentlig tjenestepensjonsordning før 01.10.1976 skal ikke ha sin ektefellepensjon redusert på grunn av egen pensjon. Men, det skal foretas samordning med egen ektefellepensjon fra annen offentlig tjenestepensjon.

For annen gjenlevende gjelder det samme, men kun for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

Netto ektefellepensjon
Ektefellepensjon skal ikke reduseres for egen inntekt.

Brutto ektefellepensjon
Dersom forventet arbeidsinntekt utgjør mer enn 50% av grunnbeløpet i folketrygden blir fradraget 40% av det overskytende beløpet. Ved lavere inntekt gjøres det ingen fradrag.

Enker som mottar ektefellepensjon etter menn som var innmeldt i offentlig tjenestepensjonsordning før 01.10.1976 skal ikke ha sin ektefellepensjon redusert på grunn av inntekt.

Avtalefestet pensjon (AFP) og inntekt
Full AFP skal erstatte full fratreden fra arbeidslivet. Det er derfor ikke rett til inntekt ved siden av full AFP. Pensjonen skal reduseres for all fremtidig inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, dvs. både lønns- og næringsinntekt.

Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15.000 kroner per kalenderår. Dersom inntekten overstiger toleransebeløpet, vil inntekten i sin helhet danne grunnlag for ny pensjonsberegning og reduksjon av pensjonen.

Kombinasjon av AFP og inntekt fra 62 til 65 år
Pensjonen skal reduseres for all fremtidig inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, dvs. både lønnsinntekt og næringsinntekt. Feriepenger opptjent etter første uttak av AFP medfører også reduksjon av pensjonen.

Kombinasjon av AFP og inntekt fra 65 til 67 år
Pensjonen skal reduseres for all fremtidig inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, dvs. både lønns- og næringsinntekt. De samme inntektsregler gjelder som før 65 år. Se over.

Dersom man fra fylte 65 år mottar AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, vil arbeid som medfører innmelding i pensjonsordningen medføre til reduksjon av din pensjon fra KLP.

Du kan lese mer om reglene om kombinasjon av arbeidsinntekt og pensjon her.

Dersom man fra fylte 65 år går over fra folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, i samme kalenderår, vil toleransegrensen på 15.000 kroner gjelde for hele dette året.


AFP-etteroppgjør
Når skatteligningen for det enkelte inntektsår foreligger, vil KLP foreta et etteroppgjør dersom faktisk inntekt avviker med mer enn 15.000 kroner i forhold til det man har oppgitt til KLP. For lite utbetalt pensjon blir da bli etterbetalt og for mye utbetalt pensjon skal tilbakebetales.

Alderspensjon og inntekt
Det er anledning til å kombinere alderspensjon og arbeidsinntekt.
Arbeidsinntekt vil i mange tilfeller medføre reduksjon i pensjonen.

Vær oppmerksom på at Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan
arbeidsinntekt påvirker pensjonen. Kontakt nærmeste NAV-kontor for
informasjon om inntekt ved siden av pensjon fra folketrygden.

Arbeidsinntekt ved siden av alderspensjon
Arbeid hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning som medfører innmelding i pensjonsordningen, vil medføre reduksjon av alderspensjonen fra KLP. Det samme gjelder dersom man har en delvis alderspensjon, og økt arbeidsinnsats medfører økning i den medlemspliktige stilling.

I de kommunale pensjonsinnretningene / ordningene (f.eks. KLP) blir man innmeldt i pensjonsordningen dersom man arbeider 168 timer eller mer i kvartalet (14 timer per uke). Tas det tilfeldig ekstraarbeid, skal stillingsprosenten beregnes som et gjennomsnitt hvert kvartal. Vi gjør oppmerksom på at blant annet Statens pensjonskasse kan ha andre lavere innmeldingskrav.

Det er også viktig å vite at innmeldingsreglene gjelder selv om man har passert aldersgrensen, også etter fylte 70 år. Det betyr at hvis man fortsetter å arbeide minst 168 timer i kvartalet etter nådd aldersgrense, skal pensjonen fortsatt reduseres.

 Du kan lese mere om reglene om kombinasjon av arbeidsinntekt og pensjon her.

Ektefellepensjonen opphører dersom du inngår nytt ekteskap. Pensjonen blir utbetalt igjen dersom det nye ekteskapet opphører ved død eller skilsmisse.

Spesielt for fraskilt ektefelle: Hvis den fraskilte gifter seg på nytt før den tidligere ektefelles død, faller retten til pensjon bort for all fremtid.

Det er banken din som skal sende ut informasjon om
pensjonsutbetalingen fra KLP. Denne informasjonen blir enten sendt til din
nettbank eller til din postkasse. Dersom du har nettbank, får du ikke informasjon i postkassen.

Den månedlige utbetalingsslippen kan i enkelte tilfeller komme i
postkassen opptil halvannen uke etter at pengene er kommet inn på
konto. Dette er avhengig av din bankforbindelse.

Du må ta kontakt med banken for å høre om pengene er kommet på konto før du etterlyser penger fra KLP.

Du vil også finne opplysninger om utbetalingen din på Min Side Pensjon.

Nei, av sikkerhetsmessige årsaker trenger vi ditt nye kontonummer skriftlig. Ved skifte av bank kan ofte banken være behjelpelig med utsendelse av slike meldinger.

Vi har tidlige frister for endring av bankkontonummer, så vi ber om at du sender endringer til KLP innen den første i den aktuelle måneden. Vi ber også om at din gamle konto ikke slettes før første utbetaling på den nye kontoen har funnet sted.

KLP utbetaler pensjon ca den 20. i hver måned. Faller den 20. på lørdag eller søndag, utbetales pensjonen fredagen før. Ved helligdager og andre offentlige fridager kan utbetalingsdatoen forskyves.

Det foretas ikke skattetrekk for utbetaling av pensjon fra KLP i desember. I juni foretas det ordinært skattetrekk.
 
For de som er bosatt i utlandet og betaler kildeskatt til Norge, vil det også bli trukket skatt i desember.

Du som allerede mottar pensjon fra KLP trenger ikke sende skattekort til KLP ved årsskiftet. KLP innhenter selv skatteopplysninger for KLPs pensjonister direkte fra skattemyndighetene i slutten av desember.

Ser du at ditt skattetrekk er feil, ber vi deg sende skattekortet til KLP.

Dersom du har fått endret ditt skattetrekk etter at du har mottatt skattekortet for gjeldende ligningsår, skal du sende skattekortet til KLP.

Nei. KLP er en pensjonsordning uavhengig av folketrygden. Pensjonen fra KLP blir riktignok samordnet med folketrygdens pensjon, men selve utbetalingen kommer hver for seg.
 

Folketrygden har andre kriterier ved fastsettelse av pensjonsgrad.
I utgangspunktet følger KLP folketrygdens uføregrad og sykdomsbegrep. Likevel skal KLP kun utbetale pensjon for tapt inntekt i den stillingen du er forsikret for.

Eksempel:
Jeg hadde opprinnelig 75 prosent stilling, og nå jobber jeg 50 prosent.
I folketrygden har jeg fått 50 prosent uførepensjon, men fra KLP er jeg kun innvilget 34 prosent uførepensjon.

I KLP har du en forsikret stilling på 75 prosent. Du jobber fremdeles i en 50 prosent stilling. Det vil si at din tapte inntekt utgjør 34 prosent av din forsikrede stilling. Din pensjonsgrad i KLP blir derfor 34 prosent.

Beregning: 75-50/ 75 = 34

Selv om du ikke får utbetalt pensjon fra KLP, er du likevel medlem for den delen du er ufør i. Så lenge du fyller vilkårene for rett til pensjon, opparbeider du deg medlemstid i KLP. Denne medlemstiden vil få betydning for beregningen av din alderspensjon fra KLP. Det betales ikke premie for medlemsskapet for denne perioden. 

Du må derfor sende oss skriftlig melding ved endringer i:

• Stillingsprosent
• Ytelser fra NAV
• Din helsetilstand

Dette gjelder også dersom du skulle begynne å jobbe hos en annen arbeidsgiver, eller dine ytelser fra NAV opphører. Dersom du skulle få avslag fra NAV på videre ytelser, kan du fortsatt ha rett til pensjon fra KLP. Vi må da foreta en selvstendig vurdering av din rett til pensjon.

Dette er ikke nødvendig. KLP får automatiske meldinger fra NAV om dette. KLP har som hovedregel å følge folketrygdens vedtak, slik at hvis du blir innvilget uførepensjon i folketrygden, blir KLP-pensjonen også gjort om til en uførepensjon.

Ja, du må melde fra skriftlig til KLP så fort som mulig. Når du går opp i inntekt, skal pensjonsutbetalingen som regel reduseres. Hvis ikke KLP får beskjed i tide, må det du har fått utbetalt for mye i pensjon, betales tilbake til KLP.

Ja, du er fremdeles medlem i pensjonsordningen.

Har du rett til attføringspensjon eller uførepensjon fra KLP, har du normalt også rett til arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden.

Dersom vi ser av søknaden din at du kan ha rett på ytelse i folketrygden, og ikke har søkt, vil KLP pålegge deg å kontakte NAV for å søke om dette.

Du blir pålagt å søke NAV dersom du er minst 50 prosent arbeidsufør.

Ved avslag på søknad om ytelse fra folketrygden, eller bekreftelse fra NAV på at det ikke foreligger rett til ytelse, vil KLP ta saken opp til selvstendig vurdering. Du må i slike tilfeller sende oss kopi av vedtaket / bekreftelsen fra NAV.
 

I enkelte tilfeller vil det være slik at man ikke har rett på ytelser fra NAV, for eksempel på grunn av at din uføregrad er under 50 prosent. Dersom du som følge av sykdom / skade har redusert stillingen din, kan du likevel ha rett på pensjon fra KLP. I slike tilfeller må du ta kontakt med oss. Vi vil da foreta en selvstendig vurdering av saken.

Pensjonen blir igangsatt fra det tidspunkt da sykepengene eller lønnen opphører. Hvis KLP utbetaler etter opphøret, har du krav på etterbetaling.

For å få rett til avtalefestet pensjon, må du ha vært i lønnet arbeid frem til du går av med AFP. Du har ikke rett til AFP ved permisjon uten lønn. I tillegg er det visse krav til yrkesaktivitet som må oppfylles.

Dersom du allerede får utbetalt en pensjon som er finansiert av arbeidsgiver, vil du ikke kunne ta ut AFP.

Har du en delvis uførepensjon fra KLP, kan du ta ut en AFP. Dersom du har andre ytelser fra folketrygden, må du imidlertid si fra deg denne ytelsen dersom du velger å ta ut en AFP.

Du kan ha rett til AFP selv om du aldri har vært medlem i KLP.

Du kan lese mer om pensjonsreglene her. 

Du kan ta ut hel eller delvis AFP fra fylte 62 år.

Du er garantert å få like stor pensjon som du ville hatt opptjent i folketrygden om du hadde fortsatt i arbeid med samme inntekt som før uttak av AFP til du fylte 67 år. I tillegg får du et AFP-tillegg på kr 20.400 per år.

Din samlede AFP vil ikke utgjøre mer enn 70 % av tidligere inntekt. Dette kalles ”folketrygdberegnet AFP”.

Fra fylte 65 år kan du få AFP beregnet etter reglene for alderspensjon i tjenestepensjonsordningen. Dersom AFP beregnet slik er høyere enn ”folketrygdberegnet AFP”, får du rundt regnet 66 % av sluttlønnen din gitt at du har 30 års medlemstid.   

Ved beregning av AFP, vil vi benytte en "serviceberegning ved 67 år" som grunnlag for størrelsen på pensjonen.

Hvis det er videre spørsmål angående størrelsen på pensjonen, så bør du sende serviceberegningen inn til KLP sammen med et brev, hvor det bør gå fram fra hvilken dato du ønsker å fratre med AFP.

Du kan selv hente ut en serviceberegning av din fremtidige pensjon, ved å  hente den ut på NAV.no, Din Pensjon.

Du kan også ta kontakt med NAV Pensjon - tlf 55 55 33 34, eller ditt lokale NAV-kontor og be om en slik beregning.

AFP-pensjon for pensjonister under 65 år er beregnet av NAV-kontoret etter folketrygdens regler, men blir utbetalt av KLP.

Når du fyller 65 år, vil KLP vurdere hva som gir den høyeste utbetalingen av enten pensjon beregnet etter KLPs regler for alderspensjon (66 prosent av sluttlønnen, eventuelt redusert dersom du har mindre enn 30 års medlemstid), eller den AFP-pensjonen du allerede mottar. KLP vil da utbetale det alternativet som gir høyest pensjon.

Når du blir 67 år, vil du få utbetalt pensjon fra både KLP og fra folketrygden. Folketrygden utbetaler mest, mens KLP "fyller opp" slik at du med 30 års medlemstid er garantert 66 prosent av det pensjonsgrunnlaget du hadde da du gikk av med pensjon.

For de som har hatt inntekt ved siden av AFP, vil det hvert år når ligningen foreligger bli foretatt et etteroppgjør av folketrygdberegnet AFP fra KLP. 

Avtalefestet pensjon (AFP) og inntekt
Full AFP skal erstatte full fratreden fra arbeidslivet. Det er derfor ikke rett til inntekt ved siden av full AFP. Pensjonen skal reduseres for all fremtidig inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, dvs. både lønns- og næringsinntekt.

Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15.000 kroner per kalenderår. Dersom inntekten overstiger toleransebeløpet, vil inntekten i sin helhet danne grunnlag for ny pensjonsberegning og reduksjon av pensjonen.

Kombinasjon av AFP og inntekt fra 62 til 65 år
Pensjonen skal reduseres for all fremtidig inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, dvs. både lønnsinntekt og næringsinntekt. Feriepenger opptjent etter første uttak av AFP medfører også reduksjon av pensjonen.

Kombinasjon av AFP og inntekt fra 65 til 67 år
Pensjonen skal reduseres for all fremtidig inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, dvs. både lønns- og næringsinntekt. De samme inntektsregler gjelder som før 65 år. Se over.

Dersom man fra fylte 65 år mottar AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, er reduksjon av pensjonen avhengig av hvilken type inntekt man mottar. Inntekt fra privat sektor vil ikke medføre reduksjon av pensjonen fra KLP, uansett hvor stor inntekten er. Har man derimot inntekt/stilling hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning som medfører innmelding eller økt medlemspliktig stilling i pensjonsordningen, vil pensjonen bli redusert eller falle bort.

Dersom man fra fylte 65 år går over fra folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, i samme kalenderår, vil toleransegrensen på 15.000 kroner gjelde for hele dette året.

AFP-etteroppgjør
Når skatteligningen for det enkelte inntektsår foreligger, vil KLP foreta et etteroppgjør dersom faktisk inntekt avviker med mer enn 15.000 kroner i forhold til det man har oppgitt til KLP. For lite utbetalt pensjon blir da bli etterbetalt og for mye utbetalt pensjon skal tilbakebetales.
 

Ja, du er nødt til å gi skriftlig melding til KLP så snart du vet eller tror at pensjonen skal reduseres. Hvis KLP ikke mottar melding tidsnok til å redusere pensjonen før utbetaling, må KLP kreve tilbake pensjon i etterkant.

Alderspensjon og inntekt
Det er anledning til å kombinere alderspensjon og arbeidsinntekt.
Arbeidsinntekt vil i mange tilfeller medføre reduksjon i pensjonen.

Vær oppmerksom på at Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan
arbeidsinntekt påvirker pensjonen. Kontakt nærmeste NAV-kontor for
informasjon om inntekt ved siden av pensjon fra folketrygden.

Arbeidsinntekt ved siden av alderspensjon
Arbeid hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning som medfører innmelding i pensjonsordningen, vil medføre reduksjon av alderspensjonen fra KLP. Det samme gjelder dersom man har en delvis alderspensjon, og økt arbeidsinnsats medfører økning i den medlemspliktige stilling.

I de kommunale pensjonsinnretningene / ordningene (f.eks. KLP) blir man innmeldt i pensjonsordningen dersom man arbeider 168 timer eller mer i kvartalet (14 timer per uke). Tas det tilfeldig ekstraarbeid, skal stillingsprosenten beregnes som et gjennomsnitt hvert kvartal. Vi gjør oppmerksom på at blant annet Statens pensjonskasse kan ha andre lavere innmeldingskrav. Det er også viktig å vite at innmeldingsreglene gjelder selv om man har passert aldersgrensen, også etter fylte 70 år. Det betyr at hvis man fortsetter å arbeide minst 168 timer i kvartalet etter nådd aldersgrense, skal pensjonen fortsatt reduseres.

Arbeider du under 168 timer i kvartalet eller har arbeidsinntekt fra privat sektor, har inntekten derimot ingen betydning for alderspensjonen fra KLP.

Nei det riktige er at de som er født i 1943 og tar ut alderspensjon fra folketrygden i 2010 ved en ny forskrift, nå er unntatt fra den nye levealderjusteringen i samordningsbestemmelsene.

Levealderjustering fra 1.1.2011 gjøres ved at pensjon og samordningsfradrag deles på forholdstall. De som er født i 1943 og tar ut folketrygd i 2010, unngår levealderjustering av folketrygden.

Dersom de tar ut pensjon fra KLP 1. januar 2011 eller senere, skal samordningen nå også skje uten at det tas hensyn til levealderjusteringen. Uten denne forskriften ville levealderjusteringen ført til et økt samordningsfradrag, samtidig som bruttopensjonen fra KLP ikke kunne økes, fordi forholdstallet for KLP-pensjonen ikke kan settes lavere enn 1.  

Hvor stor pensjonen din blir er avhengig av hvilken pensjonsgivende lønn du har når du slutter og hvilken opptjening du har hatt i folketrygden. Både pensjonen fra KLP og folketrygden blir levealderjustert. Hvis du går av ved 67 år skal pensjonen deles på 1,036, ut fra prognosene om økt levealder. Det betyr at den reduseres med ca 3,5 prosent. For å unngå denne reduksjonen kan du fortsette å jobbe og vente med å ta ut pensjon både fra KLP og folketrygden i 8 måneder.

Forstsetter du lenger vil pensjonen fra KLP ikke bli økt som følge av levealderjusteringen, men det vil folketrygden. Vi skal da samordne med den økte folketrygden, og du vil få en lavere pensjon fra KLP. Fordi du ikke har full opptjening vil du kunne fortsette å øke pensjonsopptjeningen i KLP, og dette vil nesten oppveie denne reduksjonen. Det er vedtatt regler om individuell garanti som medfører at samlet pensjon ved full opptjening skal være minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Siden du har så kort opptjening i KLP vil den ikke kunne slå ut og sikre deg en høyere pensjon.

Slik søker du alderspensjon fra KLP