Offentlig tjenestepensjon -
for deg som er født 1943 - 1953

Illustrasjonen over viser beregning av uførepensjon fra KLP når du har 25 års medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning.

Attføringspensjon eller uførepensjon
Hvis du får arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV, kan du få attføringspensjon fra KLP. Er du varig ufør og får uførepensjon fra NAV, kan du også få uførepensjon fra KLP.

Du kan enten få full eller delvis pensjon. Dersom du blir delvis ufør, får du pensjon i forhold til hvor mye inntektsevnen din er redusert. Blir du syk og må gå over i stilling med lavere lønn, vil du kunne ha rett til pensjon for inntektsbortfallet. Det er ingen nedre grense for hvor stor del av inntekten som må være borte for at du skal kunne ha rett til pensjon.

Hva får jeg i pensjon?
Hvor mye du får utbetalt i pensjon er avhengig av:

• Pensjonsgrunnlaget
• Uføregraden
• Medlemstiden
• Samordningsfradraget fra NAV/folketrygden

Full attføringspensjon og uførepensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Pensjonsgrunnlaget er som regel din faste årslønn pluss eventuelle faste tillegg.

Du finner beregningseksempler og mer informasjon i brosjyren for attføringspensjon og uførepensjon.

Forsørger du barn under 18 år vil du få et tillegg i pensjonen fra KLP som utgjør 10 prosent av din bruttopensjon for hvert barn.

Regulering av pensjonsutbetalingen
Attføringspensjon og uførepensjon som utbetales fra og med 1. januar 2011 vil bli regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet.

Etter overgang til alderspensjon vil pensjonen reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet fratrukket 0,75 prosent.

Utbetaling både fra NAV og KLP
Når du tar ut pensjon fra KLP vil den bli samordnet med pensjon fra NAV. Samordningen går ut på å sikre at du får en samlet pensjon på 66 prosent av lønnen din (pensjonsgrunnlaget) ved full opptjening. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen, og utbetales i sin helhet fra NAV. KLP utbetaler resten opp til det som er sikret. Vær oppmerksom på at disse reglene er under endring.

Arbeidsavklaringspenger i folketrygden utgjør 66 prosent av din pensjonsgivende inntekt. Attføringspensjonen fra KLP vil da ofte falle bort på grunn av samordning.

Du finner mer informasjon om samordning av ytelser i brosjyren for attføringspensjon og uførepensjon.

Levealdersjustering
Uførepensjon levealdersjusteres ikke før overgang til alderspensjon. Har du særaldersgrense, vil pensjonen likevel ikke bli levealdersjustert før ved 67 år.

Vil du forsøke deg i jobb igjen?
Til de som mottar uførepensjon eller attføringspensjon fra KLP, kan vi innvilge hvilende pensjonsrett under arbeidsforsøk i inntil 3 år. Pensjonister som ikke har uførepensjon fra NAV, kan få innvilget hvilende pensjonsrett i 1 år fra KLP.

Formålet med hvilende pensjonsrett er å gi uførepensjonister større mulighet til å forsøke seg i inntektsgivende arbeid uten at de mister den økonomiske tryggheten de har gjennom pensjonen fra KLP. Vilkåret for å få slik hvilende pensjonsrett er at arbeidsforsøket på forhånd er avtalt med KLP eller NAV.

Uførhet som ikke gir rett til pensjon
Arbeidsuførhet gir ikke alltid rett til pensjon fra KLP. Dette har sammenheng med at det ved innmelding ikke kreves legeerklæring eller helseattest fra det enkelte medlem.

Hvis du blir ufør innen to år etter at du ble medlem av KLP, og uførheten skyldes sykdom eller svakelighet som du led av og kjente til da du ble innmeldt, har du ikke rett til attføringspensjon eller uførepensjon. Det samme gjelder ved økning i deltidsstilling eller inntektsøkning.

Dagens AFP i offentlig sektor, som er en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år, videreføres som i dag med mulighet for delvis uttak og dagens inntektsregler. Det vil ikke være mulig å kombinere AFP fra offentlig tjenestepensjon med fleksibel alderspensjon.
AFP i offentlig sektor skiller seg mye fra den nye AFP i privat sektor som er innført fra og med 01.01.2011. Ny AFP i privat sektor er regulert av ”AFP-tilskottsloven” av 19.02.2010.
 
Når kan jeg gå av med pensjon?
Dersom du oppfyller vilkårene for å få AFP, kan du gå av med pensjon fra du fyller 62 år.

Fra 62 til 65 år
Når du er mellom 62 og 65 år, er det alltid folketrygdens regelverk og beregningsmåte som blir brukt ved utregningen av pensjonen. AFP svarer til den alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år. (Dette kalles «folketrygddelen av AFP».) Dessuten får du et AFP-tillegg på kr 20 400 pr år. Samlet AFP begrenses likevel til 70 prosent av din tidligere samlede arbeidsinntekt i folketrygden. Ved beregning av tidligere inntekt regnes det et gjennomsnitt av de tre beste av de fem siste inntektsårene. Det året du går av og året før tas det likevel ikke hensyn til. Tidligere inntekt har blitt G-regulert årlig frem til uttak av AFP. Fra og med 2011 reguleres tidligere inntekt likt med den alminnelige lønnsveksten i arbeidslivet.

Fra 65 til 67 år
AFP fra 65 år kan bli beregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen. Pensjonen blir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (normalt den faste sluttlønnen). Er medlemstiden kortere enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert.

Når du fyller 67 år og mottar AFP
Når du fyller 67 år opphører AFP. AFP-tillegget stanser og du får pensjon etter tjenestepensjonsordningens regler for alderspensjon såfremt du fyller vilkårene. Dersom du ikke skal ha endring i pensjonsgrad, trenger du ikke sende ny søknad til KLP. Du må imidlertid søke NAV om alderspensjon fra folketrygden.

Regulering
Regulering av AFP skjer med virkning fra 1. mai hvert år. Pensjon under utbetaling blir regulert med lønnsvekst minus 0,75 prosent mens pensjonsgrunnlag som ikke kommer til utbetaling eller pensjon som er under opptjening blir regulert med lønnsveksten.
Pensjonsgrunnlaget for AFP og alderspensjon blir oppregulert med lønnsvekst fra uttaksdato fram til tidspunkt for f 65 og 67 år. Du taper derfor ikke framtidig alderspensjon ved å motta AFP med pensjonsregulering (regulering lavere enn lønnsveksten). 

Merk at dersom du mottar folketrygdberegnet AFP er det bare folketrygddelen som blir regulert, mens AFP-tillegg og ektefelletillegg (for dem som har det) ikke blir regulert.

Garanti
Pensjonen skal ikke være lavere enn den AFP du fikk eller kunne ha fått før du fylte 65 år. For å komme inn under denne garantien må du fylle vilkårene som gjelder for å få AFP fra 62 til 65 år.

Pensjonsytelser AFP ikke kan kombineres med
Du kan ikke få utbetalt både AFP og uførepensjon, ektefellepensjon eller alderspensjon fra folketrygden samtidig. AFP etter fylte 65 år beregnet etter reglene for alderspensjon kan likevel utbetales samtidig med uførepensjon fra folketrygden. Spør i tilfelle KLP hvordan dette stiller seg for ditt eget vedkommende.

Du kan ikke få utbetalt alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter særaldersgrense før 67 år dersom du har tatt ut AFP. Du kan ikke frasi deg retten til AFP, dersom du har benyttet deg av den, for å ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før 67 år.

* KLP tar forbehold om eventuelle fremtidige endringer som følge av pensjonreformen.

Se eksempler på beregning av AFP.

Aldersgrenser
Den alminnelige aldersgrensen i KLP er 70 år. Har du aldersgrense 70 år, kan du tidligst ta ut alderspensjon fra KLP fra 67 år.

Særaldersgrense
Arbeider du i en stilling med særaldersgrense og tar ut pensjon ved denne aldersgrensen, vil alderspensjonen din fra KLP først levealdersjusteres og samordnes med alderspensjonen fra folketrygden når du fyller 67 år. 

85-års regelen: Adgang til å ta ut pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen
Hvis du har en stilling med særaldersgrense, kan du på visse vilkår fratre med pensjon fra KLP inntil 3 år før denne aldersgrensen. For å kunne gjøre dette, må summen av din alder og samlet medlemstid i KLP og eventuelle andre offentlige tjenestepensjonsordninger, være minst 85 år.

Retten til å ta ut alderspensjon før aldersgrensen forutsetter at du er innmeldt i den offentlige tjenestepensjonsordningen på tidspunktet du skal gå av med pensjon.

Hva får jeg i alderspensjon?
Hvor mye du får utbetalt i pensjon er avhengig av:

• Pensjonsprosent
• Medlemstid
• Pensjonsgrunnlaget
• Pensjonsgraden
• Eventuelle barnetillegg
• Levealdersjustering
• Eventuelle individuelle garantitillegg
• Samordning med alderspensjon fra folketrygden

Full alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er som regel din faste årslønn pluss eventuelle faste tillegg som du har på det tidspunkt du går av med pensjon. Du som er medlem kan logge deg inn på Min Side Pensjon og beregne din pensjon.



Regulering av pensjonsutbetalingen
Alderspensjonen fra KLP har blitt regulert i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G). Fra og med reguleringen 1. mai 2011 vil alle løpende og nye alderspensjoner under utbetaling bli regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet fratrukket 0,75 prosent.

Levealdersjustering
Levealdersjustering er en sentral faktor i pensjonsreformen. Den er en følge av at den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker.

Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull stå lengre i arbeid enn det forrige for å oppnå samme pensjon. 

Alderspensjonen fra KLP skal tidligst levealdersjusteres fra fylte 67 år eller senere dersom du tar ut pensjonen etter fylte 67 år. Dette innebærer at dersom du har en særaldergrense på 65 år og tar ut pensjon fra KLP, skal denne først levealderjusteres når du fyller 67 år.

Individuell garanti
For å begrense virkningen av levealdersjusteringen for de som har kort tid igjen til pensjonering og således har liten mulighet til å påvirke den endelige pensjonen, ble det i tariffoppgjøret i 2009 gitt en individuell garanti for årskullene til og med 1958.

Garantien sikrer medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til de er 67 år en samlet pensjon på 66 prosent fra 67 år ved full opptjening.

Forutsetningen for den individuelle garantien er at du har minimum 30 års opptjening og at du tar ut alderspensjonen fra folketrygden tidligst når du er 67 år.

Dersom du har valgt å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden før 67 år, vil det ved prøving av garantien bli beregnet en pensjon som om den var tatt ut fra 67 år.

Pensjonen fra KLP skal ikke kompensere for tidligere uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Den individuelle garantien gjelder også for de som har en oppsatt rett i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Fleksibel alderspensjon i folketrygden
Fra og med 1. januar 2011 kan du velge når du vil gå av med alderspensjon i folketrygden mellom 62 år og 75 år. For å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, må du oppfylle krav til et visst pensjonsnivå ved fylte 67 år. Velger du å utsette uttaket vil du få en høyere pensjon fra folketrygden.  

Det vil fra 2011 bli mulighet til å gjøre endringer i pensjoner som allerede utbetales. For eksempel ved å redusere pensjonsuttaket fra 100 prosent til 50 prosent. 

Les mer om dette på nav.no.

Samordning med alderspensjonen fra folketrygden fra 67 år
Pensjonen fra KLP og andre offentlige pensjonsordninger skal samordnes med ytelser fra folketrygden.

Folketrygdens ytelser utbetales fullt ut. Pensjonen fra KLP reduseres med et samordningsfradrag fra fylte 67 år. Alderspensjon fra KLP som utbetales før fylte 67 år, utbetales uten samordning. Fra fylte 67 år skal alderspensjon fra KLP alltid samordnes med alderspensjon fra folketrygden.

Dersom du har minst 30 års medlemstid, skjer samordningen på denne måten: Full grunnpensjon fra folketrygden fører til et fradrag på 3/4 av grunnbeløpet. Dersom du har hatt deltidsstilling, blir fradraget redusert medstillingsprosenten.

Mesteparten av tilleggpensjonen fra folketrygden går til fradrag. Vi gjør ikke fradrag for et større beløp enn en «beregnet tilleggspensjon» ut fra den inntekten som har vært pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen.

Særtillegg fra folketrygden, som du får hvis du har liten eller ingen tilleggspensjon, går også til fradrag. Fradraget for særtillegget blir det samme uavhengig av eventuell deltid.

Dersom medlemstiden i KLP er kortere enn 30 år, reduseres samordningsfradraget forholdsmessig. Dette betyr at hvis du har vært medlem av pensjonsordningen i KLP i 15 år, så vil vi gjøre fradrag for 15/30 av din pensjon fra folketrygden.
Se eksempler på beregning av alderspensjon.

Ektefelle og partner etter partnerskapsloven har rett til ektefellepensjon når et KLP-medlem dør.

Fraskilt ektefelle kan også ha rett til ektefellepensjon. Hvis ektefellen gifter seg på nytt, faller rettigheten bort. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon.

Hvor mye blir utbetalt i ektefellepensjon?
Hvor mye som blir utbetalt er avhengig av:

• Medlemstiden 
• Pensjonsgrunnlaget
• Pensjonsprosenten

Beregning av etktefellepensjonen er da som følger:
Pensjonsgrunnlag x pensjonsprosent x medlemstid/30 = årlig ektefellepensjon

Bruttopensjon skal redusere på grunn av egen inntekt og pensjon, samt samordning med folketrygdytelse.

Regulering av pensjonen
Pensjonene fra KLP økes i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G). Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget en gang i året.

For mer fullstendig informasjon om etterlattepensjon i KLP, viser vi til vår brosjyre for etterlattepensjon.

Medlemstiden
Medlemstid i pensjonsordningen er den tiden det er betalt premie for, begrenset til 30 år. For ektefellepensjoner medregnes også som medlemstid den tiden avdøde hadde igjen fram til aldersgrensen for sin stilling, dersom avdøde ikke allerede var pensjonist. For å få full pensjon må medlemstiden være 30 år eller mer.

Det gjelder spesielle regler dersom avdøde ikke lenger var medlem av pensjonsordningen. Les mer om tidligere medlemmer.

Pensjonsgrunnlaget
Pensjonsgrunnlaget er som oftest den faste årslønnen inklusive faste tillegg.

Overtid og andre variable tillegg regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget.
Lønn utover 12 G medregnes ikke.

Hvis medlemmet har hatt varierende arbeidstid (deltid), vil pensjonen bli beregnet ut fra en gjennomsnittlig stillingsprosent.

Pensjonsprosenten
Pensjonsprosenten avhenger av om ektefellepensjonen skal behandles etter reglene for netto- eller bruttopensjon.

Nettoberegnet ektefellepensjon
Dagens regler om nettoberegnet ektefellepensjon ble innført fra 1.1.2001.

Nettoberegnet ektefellepensjon:

• utgjør 9 prosent av pensjonsgrunnlaget
• samordnes ikke med pensjon fra folketrygden
• reduseres ikke på grunn av inntekt

For dem som allerede hadde ektefellepensjon før 1.1.2001, er pensjonen beregnet etter andre regler (bruttoberegnet ektefellepensjon).

Bruttoberegnet ektefellepensjon

• utgjør 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget 
• blir redusert i forhold til den etterlattes egen inntekt og egen offentlige tjenestepensjon
• skal samordnes med andre pensjoner og folketrygd

Bruttoberegnet eller nettoberegnet ektefellepensjon
Reglene om bruttoberegnet ektefellepensjon gjelder fortsatt for noen etter 1.1.2001.

Omfattet av disse reglene, er ektefeller til medlemmer som er innmeldt før 1.7.2000, når gjenlevende ektefelle er født før 1.7.1950.

Ektefellepensjon til gjenlevende ektefelle født før 1.januar 1955, hvor avdøde hadde medlemskap fra før 1. oktober 1976 skal alltid beregnes som bruttopensjon.

Dersom gjenlevende er enke etter mann skal bruttopensjonen ikke reduseres på grunn av egen inntekt og egen offentlig tjenestepensjon.

For annen gjenlevende gjelder det samme, men kun for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.

Når det gjelder de som er født før 1. januar 1955 og avdøde hadde medlemskap fra før 1. oktober 1976, skal disse alltid beregnes som en bruttopensjon hvis ekteskapet var inngått før 1 januar 2010.

Les om nye regler om pensjonsrettigheter til enkemenn som følge av en dom i EFTA-domstolen. 

Barn under 20 år har rett til barnepensjon når et KLP-medlem dør.

• Utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget for hvert barn
• Skal utbetales til barnet er 20 år
• Blir ikke samordnet ikke med pensjon fra folketrygden
• Skal ikke reduseres dersom barnet har inntekt 

Les mer om barnepensjon i vår brosjyre om etterlattepensjon.

Skjer det endring i din helsetilstand, stillingsprosent eller arbeidsinntekt, har du plikt til å melde fra til KLP om dette.

Du må sende skriftlig melding til KLP dersom:

• Du ser at pensjonsbeløpet du mottar ikke er riktig
• Din helsetilstand endrer seg
• Din arbeidsinntekt eller stillingsprosent endrer seg
• Du blir innvilget annen pensjon eller trygdeytelse
• Din ytelse fra NAV endres eller opphører