Ordliste - offentlig tjenestepensjon | KLP Offentlig tjenestepensjon Person

AFP med statstilskott

Dette er AFP-ordninger i privat sektor. Den dominerende ordningen er avtalt mellom LO og NHO.

Alderen da man både har rett og plikt til å fratre med alderspensjon er vanligvis 70 år. For enkelte stillinger er det fastsatt lavere aldersgrense (særaldersgrense). Enkelte har en tariffestet rett til å fortsette ut over særaldersgrensen, maks til 67 år. Man kan også fortsette ut over aldersgrensen dersom arbeidsgiveren tillater det.

Alleårsregel (Pensjonsreformen)

I den nye alderspensjonen fra folketrygden vil din årlige inntekt i alle år fra alderen 13 til 75 telle med ved opptjeningen av alderspensjonen. For den offentlige tjenestepensjonen vil opptjeningsreglene for denne ikke bli endret. Se for øvrig pensjonsgivende tjenestetid.

Attføringspensjon

Du kan få attføringspensjon fra KLP dersom du blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. KLP kan innvilge attføringspensjon når folketrygden innvilger rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Det kan innvilges hel eller delvis pensjon. KLP kan tilstå attføringspensjon selv om du har for lav uføregrad til å få utbetalt noe fra folketrygden.

Arbeidsuførhet gir ikke alltid rett til pensjon fra KLP. Dette har sammenheng med at det ved innmelding i KLP ikke kreves legeerklæring eller helseattest.

Basispensjon (pensjonsreformen)

Dette er et nytt begrep som erstatter begrepene grunnpensjon og tilleggspensjon. Basispensjonen beregnes etter dagens regelverk. Den er kun et teknisk hjelpebegrep for å forenkle fremstillingen av fleksibelt uttak av dagens alderspensjon. Se også restpensjon.

Barnepensjon

Barnetillegg

Basisgrunnpensjon (pensjonsreformen)

Basispensjon (pensjonsreformen)

Basispensjonstillegg (pensjonsreformen)

Basistilleggspensjon (pensjonsreformen)

Begrensning av pensjonsgrunnlaget

Bruttopensjon (bruttogaranti)

Dette er pensjon beregnet på bakgrunn av medlemskapet i KLP før eventuell samordning med folketrygden og andre samordningspliktige ytelser. Full bruttopensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Bruttopensjonen utbetales dersom pensjonisten ikke får pensjon fra folketrygden. Når det utbetales pensjon fra folketrygden, gjøres det fradrag i bruttopensjonen. Reglene garanterer at samlet pensjon fra folketrygden og KLP minst skal være på nivå med bruttopensjonen.

Delingstall (Pensjonsreformen)

Dette er en beregningsfaktor som brukes for årskullene fra og med 1954, for den del av pensjonen fra folketrygden som beregnes etter ny beregningsmodell. For den del av pensjonen som beregnes etter gammel modell gjelder forholdstallet i stedet. Delingstallet er ditt årskulls tilnærmet forventede gjenværende levetid på det tidspunktet du tar ut pensjon. Det endelige delingstallet fastsettes for ditt årskull det året du fyller 61 år. Dette er basert på gjennomsnittet av observerte dødelighetsrater for de ti foregående årskull før fastsettingstidspunktet. Delingstallet fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Delingstallet, som er knyttet til den nye ordningen, bygger på en oppspart pensjonsbeholdning. Forholdstallet, som brukes for pensjoner opptjent etter dagens regler, tar derimot utgangspunkt i selve pensjonene. Se også levealdersjustering.

Ektefellepensjon

Gjenlevende ektefelle eller registrert partner etter et medlem har som regel rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon.

Fellesordning (for kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter)

KLPs tradisjonelle hovedordning. Den er delt i tre segmenter; en for kommuner og bedrifter, en for fylkeskommuner og en for helseforetakene.

Fleksibelt uttak (Pensjonsreformen)

I den nye alderspensjonen fra folketrygden blir det mulig med fleksibelt uttak av pensjonen. Dette betyr at du kan ta ut pensjonen når du måtte ønske, fra du fyller 62, og til du fyller 75 år. For å kunne ta ut pensjon ved fylte 62 år forutsettes det at du har tjent deg opp rettigheter som minimum tilsvarer garantipensjonsnivået. Du kan også ta ut delvis pensjon: 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. I tillegg kan du tjene så mye du vil ved siden av alderspensjonen fra folketrygden. I de offentlige tjenestepensjonsordningene er det ikke slik. Dette innebærer at de som fortsetter som medlemmer i den offentlige tjenestepensjonsordningen etter pensjonsuttak vil få gradert pensjon fra denne. Inntekt ved siden av AFP i offentlig sektor vil også medføre reduksjon i pensjonen. Se også garantipensjon og pensjonsbeholdning.

Forholdstall (Pensjonsreformen)

Dette er en beregningsfaktor som brukes for årskullene fra 1943 til og med 1962. For disse årskullene opptjenes pensjonen helt eller delvis etter dagens regler. Det beregnes derfor ikke en oppspart pensjonsbeholdning. Delingstallene alene kan derfor ikke benyttes for å beregne pensjonene for disse årekullene. I stedet skal det benyttes et forholdstall for å justere pensjonen i henhold til forventet levetid. Det endelige forholdstallet fastsettes det året du fyller 61 år. Forholdstallet fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Delingstallet, som er knyttet til den nye ordningen, bygger på en oppspart pensjonsbeholdning. Forholdstallet, som brukes for pensjoner opptjent etter dagens regler, tar derimot utgangspunkt i selve pensjonene. Se også levealdersjustering og delingstall.

Forsikret stilling

Ved fastsettelse av forsikret stillingsprosent benyttes stillingsprosent ved utløpet av det siste kvartal før du ble ufør.

Med "utløp av siste kvartal" menes den gjennomsnittlige stillingsprosent for hele kvartalet.

Dersom stillingsprosent på uføretidspunktet er høyere, benyttes dette som forsikret stilling.

Førtidspensjon

Garantert pensjonsnivå

Ved full opptjening (30 år) garanterer KLP en pensjon på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Garantien gjelder samlet pensjon fra KLP og folketrygden.

Garantipensjon (Pensjonsreformen)

Garantipensjonen i ny alderspensjon erstatter minstepensjonen i dagens alderspensjon. Maksimal garantipensjon tilsvarer nivået på dagens minstepensjon, og utbetales til personer som ikke har opptjent noen inntektspensjon. (tilleggspensjon).

Garantipensjonen avkortes med 80 prosent fra første krone opptjent inntektspensjon. Den gradvise avkortingen gjør at alle som har opparbeidet seg rett til inntektspensjon, vil få en alderspensjon som er høyere enn minstenivået. Garantipensjonen differensieres etter sivilstand. Bakgrunnen for differensieringen mellom enslige og gifte / samboende, er merkostnadene ved å bo alene, for eksempel knyttet til boutgifter.

Garantipensjonen brukes også til å avgjøre om du har mulighet til å ta ut fleksibel alderspensjon fra du fyller 62 år. Du kan ta ut fleksibel pensjon fra fylte 62 år, dersom du ved fylte 67 år vil ha opparbeidet deg en pensjon som minimum tilsvarer garantipensjonsnivået. Innføringen av garantipensjon og alleårsregel medfører at du vil komme over garantipensjon dersom du har hatt pensjonsgivende inntekt.

Se også fleksibelt uttak og pensjonsbeholdning.

Gjennomsnittlig stillingsprosent

Gradert pensjon

G-regulering

Grunnbeløp

Grunnbeløpet i folketrygden. Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp, som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Det justeres av Stortinget i takt med lønnsveksten i samfunnet. Dette skal sikre at folketrygdens pensjonister får en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Alle ytelser som beregnes ut fra grunnbeløpet, justeres hver gang dette blir endret. Her ser du hva grunnbeløpet er i dag.

Grunnlovsvern (Pensjonsreformen)

I Grunnloven § 97 blir det fastslått at ingen lov skal gis tilbakevirkende kraft. I forbindelse med pensjonsreformen er det en sentral problemstilling at endringene ikke skal gripe inn i rettigheter som er vernet etter denne bestemmelsen. Disse rettighetene er derfor tiltenkt vernet gjennom individuell garanti.

Grunnpensjon

Grunnpensjon er en del av pensjonen fra folketrygden. Full grunnpensjon for pensjonister som ikke har ektefelle / samboer med egen inntekt eller pensjon, er lik grunnbeløpet. For de fleste andre er full grunnpensjon lik 85 prosent av G. For å få full grunnpensjon må man vanligvis ha vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år.

Individuell garanti (Pensjonsreformen)

Det gis en individuell garanti for rettigheter i tjenestepensjonsordningene for medlemmer som per 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til 67 år. Disse er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år etter 30 års opptjeningstid.

Karenstid

Rett til uførepensjon inntrer ikke når uførheten inntrer innen 2 år etter innmeldingen og skyldes en sykdom eller lyte som medlemmet led av da det ble innmeldt og som det må antas at medlemmet da kjente til. Dette kalles karenstid.

Det skal også ses bort fra økning av stillingsprosent eller lønn senere enn 2 år før uførheten inntrer, dersom uførheten skyldes en sykdom eller lyte medlemmet led av ved økningen og som det må antas at medlemmet da kjente til. Dette gjelder likevel ikke lønnsforhøyelser som skyldes automatisk virkende lønnsregulativ eller en alminnelig lønnsregulering.

Knekkpunkt

Levealdersjustering (Pensjonsreformen)

Levealdersjusteringen innføres både for folketrygden og for de offentlige tjenestepensjonsordningene, og er en følge av at den gjennomsnittlige levealderen i Norge har økt. Det innebærer at din opptjente pensjon, pensjonsbeholdningen, skal justeres i forhold til antall leveår det er forventet at ditt årskull har igjen på det tidspunkt du tar ut alderspensjonen. Begrepet brukes også om den reduksjon eller økning i pensjon som følger av tidspunktet for når du tar ut alderspensjon. Levealderjusteringene gjøres ved hjelp av forholdstall og delingstall.

Se også delingstall, forholdstall og pensjonsbeholdning.

Lønnsnedgang

Normalt er det den lønnen du har ved overgang til pensjon som er utgangspunktet for pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen. Men dersom du de siste årene før pensjonsalder går over til en lavere lønnet stilling, er det ikke sikkert at hele pensjonen skal beregnes av et pensjonsgrunnlag som kun baserer seg på lønnen ved fratreden. Du kan ha rett på å få en del av pensjonen regnet etter den tidligere høyere lønnen.

Hvis du for eksempel etter 25 års medlemstid tar en lavere lønnet stilling de siste 10 årene, vil din alderspensjon bli beregnet av to pensjonsgrunnlag.

Pensjon for 25/30 beregnes av det høyeste pensjonsgrunnlaget basert på den lønnen du hadde før overgang til ny stilling. Pensjon for de resterende 5/30 beregnes av pensjonsgrunnlaget basert på lønn ved fratreden.

Dersom du har vært medlem i 30 år før du går ned i lavere lønnet stilling, vil du ha rett til full alderspensjon beregnet etter den høyere lønnen. Den høyere lønnen vil bli beregnet som et gjennomsnitt de siste 2 årene før lønnsnedgangen og regulert fra det tidspunktet du gikk ned i lønn, men tidligst fra 1.5.1986. Du får altså full uttelling for alle de årene du hadde den høyere lønnen.

Medlemmer

Arbeidsgiver og de arbeidstakere som er tilknyttet en pensjonsordning. Som medlem regnes også alderspensjonist som har sluttet i medlemsberettiget stilling etter oppnådd pensjonsalder, og uførepensjonist som er blitt ufør mens vedkommende var i tjeneste. I KLPs vedtekter er medlem uttrykket for forsikringstaker, dvs. arbeidsgiver.

Medlemskap i Pensjonsordningen

Når du blir fast eller midlertidig ansatt hos en arbeidsgiver med pensjonsordning i KLP, skal du meldes inn i pensjonsordningen hvis:

du er fast ansatt i minst 50 prosent stilling
du er fast ansatt med en arbeidstid som på forhånd er fastsatt til minst 14 timer i uka
du har en samlet arbeidstid i løpet av et kvartal på minst 168 timer

Når du er blitt medlem, får du tilsendt et forsikringsbevis fra KLP. 2 prosent av lønnen din trekkes som pensjonsinnskudd. Din arbeidsgiver dekker øvrige utgifter til pensjonsordningen.

Medlemstid

Som medlemstid ved beregning av pensjon regnes den tid det er betalt medlemsinnskudd for.

Som medlemstid regnes også den tid medlemmet har oppebåret attføringspensjon eller uførepensjon, likevel slik at pensjonsgrunnlaget fastsettes i forhold til uføregraden i nevnte tidsrom. Dette kan fravikes ved tilståelsen av attføringspensjon eller uførepensjon.

Ved etterinnmelding eller endringer i medlemskapet tilbake i tid, er det en betingelse for medregning av medlemstiden at arbeidsgiver betaler en forsikringsteknisk beregnet engangspremie.

Minstepensjon

Dette er pensjon fra folketrygden som tilsvarer grunnpensjonen og fullt særtillegg. Reglene om særtillegg skal sikre alle pensjonister en økonomisk minimumsstandard, uavhengig om de har vært i arbeid og opptjent tilleggspensjon eller ikke. Fra 01.05.2010 er den årlige minstepensjonen kr 151.272 for en enslig pensjonist, og kr 139.932 hvis ektefelle / samboer også mottar pensjon, eller har en inntekt som overstiger 2 G (kr 151.282). For ektefeller som begge mottar minstepensjon, er den til sammen kr 279.864.

Norsk Pensjon

Pensjonsportalen www.norskpensjon.no åpnet den 18. februar 2008. Nettstedet skal på sikt gi Ola og Kari Nordmann overblikk over deres samlede forventede alderspensjonsutbetalinger, selvbetjent og kostnadsfritt. KLP er ett av selskapene som står bak Norsk Pensjon AS.

Nøytralt uttak (Pensjonsreformen)

Din totale pensjon, pensjonsbeholdningen, forblir den samme uavhengig av når du velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom du pensjonerer deg tidlig, vil du få en lavere månedlig pensjon enn dersom du går av sent. Dette er fordi pensjonsbeholdningen da skal fordeles over flere år enn om du tar ut pensjonen på et senere tidspunkt. Nøytralt uttak gjelder fullt ut i folketrygden, men ikke for AFP i offentlig sektor. For offentlig tjenestepensjon gjelder det med en del unntak. Se også delingstall, forholdstall og levealdersjustering.

Offentlig tjenestepensjonsordning

Med offentlig tjenestepensjonsordning mener vi en pensjonsordning etter lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for sykepleiere, lov om pensjonsordning for apoteketaten og en kommunal pensjonsordning etter forsikringslovens kapittel 10.

Omsorgsarbeid (pensjonsreformen)

I den nye alderspensjonen fra folketrygden vil det godskrives opptjening for ulønnet omsorgsarbeid i hjemmet, ut ifra et opptjeningsgrunnlag på 4,5 ganger grunnbeløpet per år. Opptjeningen vil gis ved omsorgsarbeid for barn til og med fylte 6 år, samt for omsorgsarbeid for eldre, syke og funksjonshemmede. Opptjeningsprosenten er den samme som for vanlig, pensjonsgivende inntekt, det vil si 18,1 prosent. Se også pensjonsbeholdning.

Oppsatt pensjon for tidligere medlem

Med oppsatt pensjon mener vi retten til en fremtidig pensjonsutbetaling. Denne gis medlemmer som har vært med i KLP, men som har sluttet før de kunne få pensjon. En må ha vært medlem i offentlige pensjonsordninger i til sammen 3 år for å ha rett til oppsatt pensjon.

Overføringsavtalen

De kommunale pensjonsordningene er omfattet av overføringsavtalen mellom Statens Pensjonskasse, KLP, Vital, Storebrand og kommuner / fylkeskommuner med egen pensjonskasse. Denne avtalen sikrer bl.a. at arbeidstakeren får utbetalt hele alderspensjonen fra den siste pensjonsordning vedkommende var medlem av før pensjoneringen, som om arbeidstakeren har hatt hele sin opptjeningstid i denne pensjonsordningen.

Pensjonsalder

Alderen da vi tidligst har rett, men ingen plikt, til å ta ut alderspensjon. Alle kan ta ut alderspensjon fra fylte 67 år. Fra 01.03.1998 er pensjonsalderen 62 år for de som fyller vilkårene for å ta ut AFP. For de med særaldersgrense 60 eller 65 år er pensjonsalderen henholdsvis 57 og 62 år dersom sum alder og medlemstid er minst 85 år. I forsikringsvilkårene brukes betegnelsen pensjonsalder isteden om det tidspunkt forsikringsselskapet skal starte utbetaling av forsikret alderspensjon.

Pensjonsbeholdning (pensjonsreformen)

For hvert år mellom fylte 13 og 75 år vil du etter de nye opptjeningsreglene i folketrygden tjene opp en såkalt pensjonsbeholdning. Denne utgjør 18,1 prosent av din årlige pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Når du velger å fratre med alderspensjon vil pensjonsbeholdningen fordeles over ditt årskulls forventede gjenværende levetid. Dette gjøres ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dette innebærer at du vil få en høyere årlig alderspensjon ved å stå lengre i arbeid, fordi det vil være færre år å fordele pensjonsbeholdningen på. Se også delingstall, levealdersjustering og restpensjon.

Pensjonsgivende tillegg

Pensjonsgivende tjenestetid

Pensjonsgrad

Pensjonsgrunnlag

Pensjonsordning for sykehusleger

Pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonspoeng

Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjonen fra folketrygden. De fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og gjennomsnittlig grunnbeløp for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjon.

Pensjonstillegg (pensjonsreformen)

Pensjonstillegget er en erstatning for dagens særtillegg. Det er knyttet opp mot garantipensjonen, og skal gis der det er opptjent en lav basispensjon. Innføringen av begrepet reflekterer kun en teknisk justering for å tilpasse dagens minstepensjon til nye uttaksregler.

Ved avtalt permisjon i inntil 2 år, uten eller med delvis lønn, er du som medlem i KLP dekket i tilfelle død eller uførhet som om du ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Dersom du blir medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder risikodekningen likevel ikke. Du har rett til å betale premie til pensjonsordningen i inntil 2 år under permisjon uten lønn eller med delvis lønn for å få tiden medregnet som pensjonsgivende.

Premiefritak ved uførhet

Premiefritak innebærer at forsikringsselskapet blir ansvarlig for å betale premie (i samsvar med uføregraden) for arbeidstaker som blir ufør. Dette sikrer at en arbeidstaker som blir ufør fortsatt vil tjene opp alderspensjon i pensjonsordningen. For obligatoriske tjenestepensjonsordninger utformet som pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, er det obligatorisk for bedriften å tegne premiefritak.

For bedrifter med innskuddsbasert pensjonsordning, se innskuddsfritak ved uførhet.

Premiereserve

Premiereservens størrelse fremgår av "Årsoppgaven" som blir sendt til hver enkelt kunde (arbeidsgivere) i KLP. Årsoppgaven for 2005 ble sendt ut i mai 2006, mens årsoppgaven for 2006 sendes ut i mai 2007. Det er normalt en viss økning i premiereserven fra år til år.

Regulering av pensjoner (pensjonsreformen)

Fra og med 2011 vil utbetalt alderspensjon bli regulert 0,75 prosent lavere enn lønnsveksten. Det vi si lavere enn dagens pensjonsregulering. Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen. Garantipensjon under utbetaling skal reguleres som inntektspensjonen, nemlig lønnsveksten minus 0,75 prosent.

Selve garantipensjonsnivået skal derimot reguleres med lønnsveksten fratrukket effekten for levealdersjusteringen, men aldri svakere enn pensjoner under utbetaling.

Restpensjon (pensjonsreformen)

Dersom du tar ut en delvis alderspensjon fra folketrygden, innebærer dette at en del av basispensjonen og et eventuelt pensjonstillegg ikke blir tatt ut. Det er dette som utgjør den såkalte restpensjonen. Dette er et teknisk hjelpebegrep for å gjøre fremstillingen av fleksibelt uttak i dagens alderspensjon enklere. Se for øvrig basispensjon.

Samordning

Pensjonen fra KLP og andre offentlige pensjonsordninger samordnes med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at det er tjenestepensjonen som reduseres. De offentlige tjenestepensjonene samordnes også med de andre pensjons- og trygdeytelsene som omfattes av samordningsloven, blant annet Pensjonstrygden for sjømenn, krigspensjon og yrkesskadetrygden. Tjenestepensjonene samordnes også med andre offentlige tjenestepensjonsordninger som ikke går inn under overføringsavtalen, for eksempel Pensjonsordningen for folkevalgte.

Skjermingstillegg

Skjermingstillegget er et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden for tidligere uførepensjonister født i perioden 1944-1951. Tillegget gir denne gruppen en delvis skjerming mot levealdersjusteringen av alderspensjonen.

Personer født i perioden 1944 -1951 får skjermingstillegget som et tillegg til alderspensjonen dersom de mottar uførepensjon når de fyller 67 år, og alderspensjon i måneden etter at de fyller 67 år.

Sluttpoengtall

Poengtall er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon i folketrygden. Når du er medlem i folketrygden, opptjener du pensjonspoeng for hvert kalenderår du har en pensjonsgivende inntekt på mer enn et grunnbeløp (G). Poengtallet beregnes ved at den del av den pensjonsgivende inntekten din som overstiger grunnbeløpet, divideres med grunnbeløpet. Er grunnbeløpet endret i løpet av kalenderåret, skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet legges til grunn. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene dine.

Stillingsprosent

Særaldersgrense

Den alminnelige aldersgrensen i KLPs pensjonsordninger er 70 år. Det er fastsatt lavere aldersgrense, såkalt særaldersgrense, for stillinger hvor:
a) Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakerne, slik at de normalt ikke makter å utføre arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.
b) Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper.

Særaldersgrensen kan være 65 eller 60 år.

Særtillegg

Ytelse som utgjør en del av alderspensjonen (minstepensjonen) fra folketrygden for dem som har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon. Dette gjelder for eksempel hjemmearbeidende, de som bare har vært noen få år i arbeidslivet eller deltidsansatte. Særtillegget fastsettes som en prosentsats av grunnbeløpet. Normalsatsen per 01.05.2005 er 79,33 prosent.

Tilleggspensjon

Ytelsen er i tillegg til grunnpensjonen en del av pensjonen fra folketrygden. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av arbeidsinntekt etter 1966 og antall år i arbeidslivet.

Tjenestepensjonsordning

Kollektive pensjonsordninger som opptjenes i arbeidsforholdet som en rettighet. De offentlige tjenestepensjonsordningene er bruttoordninger som sikrer offentlig ansatte en alderspensjon som tilsvarer minst 66 prosent av sluttlønnen etter 30 års tjenestetid. De private tjenestepensjonsordningene er nettoordninger der pensjonsytelsene og opptjeningstid avtales særskilt for hvert enkelt bedrift.

T-tillegg

Fra 01.05.1991 ble det innført en tilleggslønnstabell (T-tabell) i kommunesektoren. En rekke variable tillegg ble omgjort til faste tillegg og dermed gjort pensjonsgivende. Dette gjelder både lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg når disse godtgjøres gjennom T-tabellen som årsbeløp. T-tabellen ble tatt ut igjen av Hovedtariffavtalen ved tariffrevisjonen 01.05.2002 og T-trinnene ble da erstattet av tilleggslønn som skal fastsettes på samme måte som den lønn som ble gitt som T-trinn.

Uføregrad

Uførepensjonen fastsettes etter en uføregrad som svarer til den reduksjon av inntekt uførheten har medført. Som stillingsprosent før uførheten regnes stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før medlemmet ble ufør.

Uførepensjon

Du kan få uførepensjon fra KLP dersom du blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. KLP kan innvilge uførepensjon når folketrygden innvilger uførepensjon eller tidsbegrenset uførepensjon. Det kan innvilges hel eller delvis pensjon.

Arbeidsuførhet gir ikke alltid rett til pensjon fra KLP. Dette har sammenheng med at det ved innmelding i KLP ikke kreves legeerklæring eller helseattest.

Vernepliktige (pensjonsreformen)

Nye vernepliktige fra og med 1. januar 2010 blir godskrevet en pensjonsopptjening på grunnlag av en årlig inntekt på 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Du må ha minimum 6 måneders tjeneste for å få denne opptjeningen. Opptjeningsgrunnlaget avkortes månedlig med mellom 6/12 og 12/12 av 2,5 G. Opptjeningsprosenten er den samme som for vanlige, pensjonsgivende inntekter, altså 18,1 prosent per år. Dette gjelder både militær og sivil førstegangstjeneste. Se også pensjonsbeholdning.

Ordliste - offentlig tjenestepensjon

Person

Offentlig/Bedrift

Om KLP

Kontakt oss