Inntekt ved siden av pensjon fra KLP

Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen. For at din pensjon til enhver tid skal være riktig, må du snarest gi skritflig beskjed til KLP i følgende tilfeller:

• Fast endring av stilling i form av høyere eller lavere deltid.
• Endring i stilling med medlemskap i tjenestepensjonsordning som medfører høyere lønn
• Bortfall eller økning av tilleggslønn.
• Ekstravakter

Når du mottar attføringspensjon fra KLP har du ikke rett til å ha friinntekt. Får du økt arbeidsinntekt, skal attføringspensjonen fra KLP reduseres eller falle bort. Dette gjelder selv om din pensjon etter samordning ikke kommer til utbetaling.

Plikter
Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen. For at din pensjon til enhver tid skal være riktig, må du gi skriftlig beskjed til KLP i følgende tilfeller: 

  • Fast endring av stilling i form av høyere eller lavere deltid
  • Endring i stilling med medlemskap i tjenestepensjonsordning som medfører høyere lønn
  • Bortfall eller økning av tilleggslønn
  • Ekstravakter

Ta en titt i vår brosjyre for mer informasjon om inntekt ved siden pensjon. 

For å ha rett til friinntekt må du jobbe hos en annen arbeidsgiver enn du gjorde da du ble syk. Hvis du jobber hos en annen arbeidsgiver, men denne også har offentlig tjenestepensjonsordning, må du jobbe mindre enn 168 timer per kvartal. 

Ytelse fra NAV Ytelse fra KLP Arbeid hos Friinntekt
Uførepensjon Uførepensjon Tidligere arbeidsgiver Ingen rett til friinntekt i KLP
Uførepensjon Uførepensjon Annen arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon Rett til friinntekt dersom du jobber mindre enn 168 timer per kvartal
Uførepensjon Uførepensjon Annen arbeidsgiver uten offentlig tjenestepensjon Rett til friinntekt
Ingen ytelse fra NAV * Attføringspensjon   Ingen rett til friinntekt i KLP

* Se attføringspensjon

Skal du jobbe hos din tidligere arbeidsgiver?
Tar du arbeid eller øker din arbeidsinnsats hos den arbeidsgiver som du hadde da du ble ufør, har du ikke rett til å ha friinntekt. Uføregrad og stillingsstørrelse vil bli justert i forhold til hvor mye du jobber, men ditt opprinnelige medlemskap blir uendret.

Skal du jobbe hos en annen arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon?
Jobber du 168 timer eller mer i kvartalet i tillegg til din pensjon fra KLP, har du ikke rett til å ha friinntekt. 
 
Hvis du jobber mindre enn 168 timer i kvartalet, har du rett til å ha friinntekt. Se lenger ned for hvordan årlig friinntekt beregnes. 
 
Skal du jobbe hos en arbeidsgiver uten offentlig tjenestepensjonsordning (f.eks. privat?)
Tar du jobb hos en arbeidsgiver som ikke har offentlig tjenestepensjonsordning, vil du ha rett til å ha friinntekt. Se lenger ned for hvordan årlig friinntekt beregnes. 
 
Har du oppsatt pensjon som tidligere medlem i KLP?
Hvis du begynner å jobbe hos en annen arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, har du ikke lenger rett til en oppsatt pensjon fra KLP. 
 
Slik beregnes årlig friinntekt
 
Årlig friinntekt beregnes slik:
Folketrygdens grunnbeløp x uføregrad x deltid x deltid før sykmelding
 
Eksempel:
 
50 % uførepensjon
70 % stilling
 
Friinntekten beregnes slik:
79 216 x 50 % x 70 % = 27 726
 
Årlig tillatt arbeidsinntekt er således kr 27 726 i tillegg til den 35 % friske stillingen (70 % x 50 %) som det allerede er tatt hensyn til ved fastsettelse av uføregraden. 
 
Ta kontakt med oss dersom du er usikker på hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen din. 
 
Plikter
Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen. For at din pensjon til enhver tid skal være riktig, må du gi skriftlig beskjed til KLP i følgende tilfeller: 
  • Fast endring av stilling i form av høyere eller lavere deltid.
  • Endring i stilling med medlemskap i tjenestepensjonsordning som medfører høyere lønn
  • Bortfall eller økning av tilleggslønn.
  • Ekstravakter

Ta en titt i vår brosjyre for mer informasjon om inntekt ved siden pensjon. 

Inntekt fra offentlig sektor
Hvis du begynner i ny stilling med rett og plikt til medlemskap i KLP eller andre pensjonsordninger som kommer inn under overføringsavtalen, vil alderspensjonen fra KLP bli redusert eller falle bort.

Er du fast ansatt i minst 50 prosent stilling eller minst 14 timer per uke, skal du meldes inn i pensjonsordningen igjen.
 
Hvis du jobber ekstratimer eller er midlertidig ansatt og arbeider minst 168 timer i løpet av et kvartal, skal du etterinnmeldes ved kvartalets utløp. I begge tilfeller skal pensjonen reduseres eller falle bort. Du må da være oppmerksom på at også timene du jobbet før du tok ut alderspensjon vil telle med. I praksis vil pensjon derfor som regel bli redusert for hele kvartalet hvis du jobber ekstratimer i det kvartalet du har tatt ut full alderspensjon.
 
Delvis (gradert) alderspensjon
Med arbeidsgivers samtykke kan du ta ut delvis pensjon ved å trappe ned yrkesaktiviteten med minst 10 prosent av full stilling. Vi må derfor få oppgitt hvor stor stillingsprosent du eventuelt vil fortsette i. Du må i tillegg til eventuell fremtidig fast deltidsstilling ta med en anslått stillingsprosent for eventuelle ekstravakter.
 
Hvis du har jobbet ekstra skal medlemskapet innrapporteres ut fra gjennomsnittlig stillingsprosent for hele kvartalet. Pensjonen din blir da beregnet ut fra en pensjonsgrad som tar hensyn til denne gjennomsnittlige stillingsprosenten.
 
Hvis du har vært midlertidig ansatt eller jobbet ekstratimer er det først ved utløpet av neste kvartal KLP kan se om du har trappet ned med minst 10 prosent av full stilling.
 
Dersom du er midlertidig ansatt eller mottar timelønn i tillegg til din faste ansettelse, er det derfor bare ved kvartalsskiftet du vil kunne ha en nedgang i stillingsprosenten som gir rett til alderspensjon.
 
Inntekt fra privat sektor
Det avgjørende for om denne inntekten har betydning for din pensjon i KLP er om stillingen gir deg rett til medlemskap i pensjonsordningen.
 
Inntekt fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i KLP eller andre pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen, påvirker ikke alderspensjonen fra KLP.
 
Dersom stillingen ikke gir deg rett til medlemskap i pensjonsordningen, kan du arbeide så mye du vil og fortsatt beholde full pensjon fra KLP. 
 
Merk! Dersom du er sykepleier og arbeider i privat sektor som gir deg rett til medlemskap i KLP etter sykepleierpensjonsloven, vil dette påvirke pensjonen din fra KLP.

Arbeidsinntekt ved siden av AFP fra 62 til 65 år
Når du søker om AFP skal du anslå hvor stor fremtidig arbeidsinntekt du vil få
etter uttak av AFP. Som fremtidig inntekt skal du regne med all fremtidig
arbeidsinntekt, dvs. både lønnsinntekt (også feriepenger) og næringsinntekt.

Hvis samlet arbeidsinntekt er mindre enn kr 15.000 skal pensjonen ikke reduseres.

Inntekt som er opptjent og utbetalt etter første uttak av AFP skal legges til
grunn som inntekt i utbetalingsåret.

Arbeidsinntekt ved siden av AFP fra 65 til 67 år
Dersom du har AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, er reduksjonen avhengig av hvilken type arbeidsinntekt det er snakk om.

Det avgjørende for om denne inntekten har betydning for din pensjon i KLP er om stillingen gir deg rett til medlemskap i pensjonsordningen. Inntekt fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i KLP eller andre pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen, påvirker ikke alderspensjonen fra KLP.

Dersom man fra fylte 65 år går over fra folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, i samme kalenderår, vil toleransegrensen på 15.000 kroner gjelde for hele dette året.


Generelt for AFP fra 62 til 67 år
Årlige AFP-etteroppgjør = inntektsprøving

Når skatteligningen foreligger, vil KLP foreta et etteroppgjør hvis faktisk inntekt avviker med mer enn 15.000 kroner i forhold til det som har vært lagt til grunn for pensjonsberegningen.

Vi gjør oppmerksom på at hvis beløpet overstiger 15.000, vil hele beløpet bli lagt til grunn for etteroppgjøret.

For lite utbetalt pensjon vil bli etterbetalt, og for mye utbetalt pensjon skal tilbakebetales.

Dersom du har mottatt AFP beregnet etter reglene for alderspensjon hele kalenderåret, foretas det ikke etteroppgjør.


Nettoberegnet etterlattepensjon

En nettoberegnet etterlattepensjon reduseres ikke på grunn av inntekt.
 
For de som allerede hadde ektefellepensjon før 01.01.2001, er pensjonen beregnet etter andre regler (bruttoberegnet ektefellepensjon)

Bruttoberegnet etterlattepensjon
En bruttoberegnet etterlattepensjon blir redusert i forhold til den etterlattes egen inntekt og egen offentlig tjenestepensjon.

Barnepensjon
Barnepensjon skal ikke reduseres dersom barnet har inntekt.