Spørsmål og svar om fond

Aktiv forvaltning er en strategi som forsøker å oppnå høyere avkastning enn den indeks fondet måles mot. Dette gjøres ved å over- eller undervekte de selskapene som ligger i fondets investeringsunivers.

Tradisjonelle aktive fondsforvaltere har som mål å "slå markedet". Alle undersøkelser viser at i praksis er det nesten ingen forvaltere som greier dette over tid. En viktig forklaring på dette er kostnadene; markedet betaler jo ingen tegnings- og forvaltningshonorarer!

Indeksforvaltning er en strategi der fond følger aksjemarkedets utvikling så tett og kostnadseffektivt som mulig.

Viktigste argument for indeksfond, og som alle undersøkelser viser, er at nesten ingen forvaltere oppnår høyere avkastning enn markedet over tid. En viktig forklaring på dette er kostnadene; markedet betaler jo ingen tegnings- og forvaltningshonorarer!

Et indeksnært fond er et verdipapirfond som forvaltes ”passivt” i forhold til fondets referanseindeks. Indeksert forvaltning kan grovt sett utføres på tre måter:

1. Full replikering, som innebærer at fondet investerer i de samme verdipapirer som indeksen består av, og der papirene inngår i porteføljen med samme vekt som i indeksen.
2. Delvis (partiell) replikering innebærer at indeksen splittes i ulike faktorer (som for eksempel ulike bransjer), og at fondet følger indeks gjennom å investere i samsvar med de ulike faktorenes betydning i indeksen (det vil si uten å investere i nøyaktig de samme verdipapirene som inngår i indeksen).
3. Optimalisert utvelgelse som innebærer at fondet avveier kostnaden av å investere i tråd med indeks mot konsekvensen i form av forventet avkastningsavvik ved å avvike fra indeks. Det foretas en lønnsomhetsanalyse for å vurdere om fondet vil være best tjent med å følge indeks eller avvike fra denne.

Uansett valg av tilnærming, innebærer indeksforvaltning at avkastningen i indeksfondet vil samvariere ganske nært med utviklingen i indeks.

Et rentefond er i henhold til Verdipapirfondenes Forenings standarder et fond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond og pengemarkedsfond.

Verdipapirfondenes Forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond definerer et aksjefond som et verdipapirfond som i henhold til sitt investeringsmandat normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter) og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer.

Avkastningen uttrykker hvordan netto andelsverdi har endret seg i en periode. Avkastningen oppstår som følge av utbytte, kursendring og eventuelt valutakursendringer (for verdipapirfond som investerer i utenlandske verdipapirer) i tilknytning til de verdipapirer fondet har investert i. Alle avkastningstall for verdipapirfond er oppgitt netto, det vil si etter fradrag for alle kostnader som belastes fondet.

Et begrep som litt forenklet uttrykt angir en veiet gjennomsnittlig løpetid (hvor lang tid det er til rentepapirene forfaller) på porteføljen i et rentefond.

Den løpende effektive renten uttrykker hvilken avkastning et pengemarkedsfond vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden. Effektiv rente er oppgitt etter fradrag for forvaltningshonorar.

Uttrykket er en forkortelse for det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som på daglig basis belastes verdipapirfondet og overføres til forvaltningsselskapet som forvalter og administrerer fondet. Det beregnes i prosent av forvaltet kapital, og oppgis som årlig rate.

Et obligasjonsfond investerer vanligvis i rentebærende papirer (fortrinnsvis obligasjoner) med lengre løpetid enn det pengemarkedsfondene har anledning til å gjøre (over 1 års rentebindingstid). I Verdipapirfondenes Forenings standard defineres således et obligasjonsfond som et rentefond som ikke er et pengemarkedsfond.

Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i pengemarkedsinstrumenter, det vil si at fondet ikke kan investere i instrumenter med en rentebindingstid over 1 år.

En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked, og endringer i indeksens verdi viser markedets utvikling i gjennomsnitt.

Forvaltningsselskapene velger en referanseindeks for sine verdipapirfond som har en sammensetning av verdipapirer det er rimelig å sammenligne fondet med sett i forhold til det investeringsmandatet fondet har. En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond. Hvis for eksempel fondets avkastning i en bestemt periode har vært høyere enn referanseindeksens avkastning har forvaltningsselskapet gjort en god jobb.

Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som både investerer i aksjer og rentebærende verdipapirer.

• Aksjedelen 60%, er splittet likt mellom KLP AksjeNorge Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks II.
• Rentedelen 40% er splittet likt mellom KLP Pensjon II og KLP ObligasjonGlobal I.

En spareavtale er en avtale om å automatisk investere et fast beløp i fond hver måned.

Risikoen for å plassere større summer på et ugunstig tidspunkt reduseres ved å bruke en spareavtale i forhold til engangsinnskudd. Med en spareavtale vil du over tid kjøpe fondsandeler både når aksjemarkedet er på høye og lave nivåer. Du trenger altså ikke bekymre deg for om du velger riktig eller galt tidspunkt for plasseringen, ettersom dette jevner seg ut over tid. Prøv vår sparekalkulator for å få en indikasjon på hvor mye du kan sitte igjen med ved å spare i ulike fond. Kalkulatoren er basert på faktiske historiske avkastningstall.

Verdistigningen på aksjefond beskattes først når andelene selges (realisasjon). Det skal betales 28% skatt for realisert kursgevinst som overstiger avkastningen (etter skatt) på statspapirer med tre måneders løpetid (skjermingsrenten). For deg betyr dette at årlig avkastning opp til skjermingsrenten vil være skattefri. Skjermingsrenten fastsettes etter årsslutt, og tilordnes eieren av aksjeandelen pr. 31.12. Realisert kurstap på andelene er fradragsberettiget etter samme sats.

Skjermingsfradraget er:

2006: 2,1%

2007: 3,3%

2008: 3,8%

2009: 1,3%

2010: 1,6%

2011: 1,5%

RISK og godtgjørsreglene ble opphevet for personlig andelseiere fra 2006. I en overgangsperiode på 10 år kan akkumulert RISK fremføres inntil andelene innløses.

For mer detaljer og en illustrasjon om skjermingsfradrag les denne artikkelen fra Verdipapirfondenes forening.

Fra og med skatteåret 2008 er ligningsverdien lik markedsverdien pr. 31/12 (100% av verdien beskattes).

Vanligvis utbetaler fondet skattepliktig inntekt til andelshaverne, og utbetalinger fra rentefond er skattepliktig som kapitalinntekt for andelshaverne. Skattesatsen er 28 prosent. Den skattepliktige inntekten består av renteinntekter knyttet til fondets investeringer, samt kursgevinster/tap på rentebærende papirer som fondet har realisert, minus fradragsberettigede kostnader som for eksempel fondets forvaltningshonorarer.

• Urealiserte kursgevinster på rentebærende verdipapirer som rentefondet har investert i, kommer til beskatning for andelseieren når han realiserer sine andeler. Skattesatsen er 28 prosent.
• Urealiserte kurstap på rentebærende verdipapirer som rentefondet har investert i, er fradragsberettiget for andelseieren med samme prosentsats, det vil si 28 prosent, når han realiserer sine andeler.

Alle andelseiere i våre fond mottar årsoppgaver. Ved salg av fondsandeler vil man dessuten motta en realisasjonsoppgave. Her fremgår det hvilke beløp som skal føres opp på de aktuelle postene i selvangivelsen. Vi rapporterer dessuten til ligningsmyndighetene, noe som vil framgå av den forhåndsutfylte selvangivelsen som alle mottar fra ligningsmyndighetene hvert år.

Andelens ligningsverdi utgjør 100% av markedsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.

Når man kjøper andeler i et rentefond, kjøper man ”en bit” av alle verdipapirene fondet eier. Disse sertifikatene/obligasjonene har blitt kjøpt på ulike tidspunkt og endrer verdi daglig med markedet.

Verdipapirenes gevinster og tap i perioden man er andelseier blir skattlagt. Kursgevinstene/tapene kan være realiserte (når verdipapirene har blitt solgt) eller urealiserte (når fondet eier verdipapir som har endret verdi). Realiserte gevinster/tap blir skattlagt ved årsslutt. Urealiserte gevinster/tap blir skattlagt når kunden selger sine fondsandeler.

Skattepliktig avkastning ved årsslutt består, i tillegg til realiserte gevinster og tap, av bokførte og påløpte renteinntekter for fondets verdipapirer og bankinnskudd. Herfra trekkes fondets forvaltningshonorar og bankgebyrer.

Som følge av innføringen av den såkalte fritaksmodellen er aksjeselskaper fritatt for beskatning av realisert kursgevinst, samt eventuelle utbytter utbetalt fra fondet. Tilsvarende er det heller ikke fradragsrett for realisert tap.

Ved hvert årsskifte utbetales utbytte fra rentefond, gitt at rentefondet går med skattemessig overskudd. Utbyttet utbetales som nye andeler (slik at antall andeler i fondet øker) til de som er andelseiere i fondet pr 31.12. Dette blir å regne som skattepliktig inntekt (på linje med vanlige renteinntekter) for de som mottar andelene. Verdien av disse andelene blir tillagt andelseierens kostpris, slik at andelseieren velg senere salg av andelene skal unngå dobbelbeskatning. På grunn av dette vil fondets avkastning for året som helhet se negativ ut, men andelseieren har altså fått flere andeler uten å betale for dette.

Når du investerer i aksjefond, lønner det seg å spre plasseringen mellom norske og internasjonale fond. Oslo Børs har et betydelig innslag av råvarebaserte selskaper i sin aksjesammensetning, og produkter fra disse selskapene svinger mer i pris enn foredlede industriprodukter. Dette gjør at risikoen på det norske aksjemarkedet er større enn på andre aksjemarkeder. Ved å inkludere internasjonale aksjer vil porteføljen din derfor bli mindre sårbar. Våre globale indeksnære aksjefond er dessuten valutasikret. Det vil si at fondene ikke blir påvirket av svingninger i valutakursene.

Sammenlignet med veldiversifiserte internasjonale markeder gir Oslo Børs allikevel en god diversifiseringseffekt, det vil si en god spredning i risiko. For en norsk investor vil det derfor være fornuftig å ha en viss andel i norske aksjer.

Hvis plasseringen din er kortsiktig, det vil si under 1 år, er det ikke anbefalt å velge et plasseringsalternativ med høy risiko. I slike tilfeller vil derfor bankinnskudd eller pengemarkedsfond være de beste spareformene. For plasseringer med et perspektiv på 1-3 år, anbefaler vi at du fordeler plasseringen mellom bank/pengemarkedsfond og obligasjonsfond. For langsiktige plasseringer, dvs med et perspektiv på minst 5 år, anbefaler vi at du fordeler plasseringen mellom bank/pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjefond.

Hvor mye du velger å plassere i hver kategori er avhengig av hvilken risiko du kan og vil ta, men vi hjelper deg selvfølgelig med å vurdere mulighetene dine.