Angrerettslovens betydning for avtaleinngåelse på www.klp.no.
Angrerettloven gjelder ved fjernsalg og salg utenfor fast driftssted av varer og tjenester fra tjenesteyter til forbruker. Loven inneholder bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis ved avtaleinngåelsen og bestemmelser om den angrerett forbruker under gitte forutsetninger vil ha. Selv om angreretten i utgangspunktet gjelder alle avtaler som omfattes av loven, gjelder enkelte unntak der avtalen gjelder kjøp av finansielle tjenester.
Det vil i det følgende orienteres generelt om Angrerettslovens betydning for avtaleinngåelse på klp.no. Dette er ment som en kort orientering, og kan ikke oppfattes som en uttømmende presentasjon av reglene om angrerett. Loven er for øvrig tilgjengelig på www.lovdata.no. Ytterligere opplysninger om loven og dens betydning kan fås ved henvendelse til oss, eller til Forbrukerrådet på telefonnummer 815 58 200 eller deres hjemmeside www.forbrukerradet.no.
Lovens anvendelse for avtaleinngåelse på klp.no
Det fremkommer av Angrerettloven § 6 første ledd a) og b) at avtaleinngåelse over Internett regnes som fjernsalg i henhold til loven.
Begrepet ”Finansiell tjeneste” omfatter, slik loven benytter begrepet, enhver tjeneste som har karakter av bank-, kreditt-, forsikrings-, individuell pensjons-, investerings- eller betalingstjeneste. Eksempelvis vil således avtale om livs- og skadeforsikringsprodukter, kontoavtaler, låneavtaler, avtaler om sparing i fond osv. være omfattet.
Enkelte avtaler inngås som rammeavtaler, dvs. avtaler som danner grunnlag for en rekke senere transaksjoner av lik karakter mellom de samme partene. Et eksempel på slike avtaler kan være avtale om nettbank eller avtale om individuell pensjonssparing. Denne type avtaler ses i sammenheng slik at bestemmelsene om opplysningsplikt og eventuell angrerett gjelder for selve rammeavtalen men ikke for de senere transaksjonene/oppdragene.
Det følger av ovenstående at avtaleinngåelse på klp.no i de fleste tilfeller vil være omfattet av loven. Enkelte produkter er imidlertid unntatt fra angrerett, med den virkning at bare lovens bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i forbindelse med avtaleinngåelsen kommer til anvendelse.
Begrensninger i angreretten
Det er lovens system at alle avtaler som omfattes av loven er gjenstand for angrerett, med mindre det er positivt bestemt at angrerett for den enkelte avtaletype likevel ikke skal komme til anvendelse. De unntak som gjelder i forhold til avtaler om finansielle tjenester er nedfelt i Angrerettloven § 22b, hvor det fremkommer at det ikke er angrerett for:
- tjenester der prisen avhenger av svingninger på finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på og som kan forekomme i angreperioden
- avtaler om reise- og reisegodsforsikring eller andre forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned
- avtaler som etter forbrukerens uttrykkelige anmodning er blitt oppfylt av begge parter før forbrukeren utøver sin angrerett
- kreditt som er sikret ved pant i fast eiendom eller i rettighet knyttet til fast eiendom.
Ovennevnte innebærer eksempelvis at det ikke vil foreligge angrerett ved tegning av andeler i verdipapirfond. Det kan være vanskelig for den enkelte forbruker å vurdere hvorvidt avtale om en finansiell tjeneste er omfattet av unntakene eller ikke. Det påligger imidlertid tjenesteyter å opplyse om angrerett foreligger eller ikke ved den enkelte avtaleinngåelse.
Utøvelse av angrerett, frist og utgangspunkt for fristberegningen
Angrerett gjøres gjeldende ved at forbrukeren gir melding om dette til tjenesteyteren innen utløpet av angrefristen.
Angrefristen begynner å løpe fra det tidspunktet hvor avtalen er inngått og forbrukeren har mottatt de opplysninger som kreves etter loven, og på slik måte som loven forutsetter. Hvilke opplysninger som skal være gitt fremkommer av Angrerettloven § 7a. Dersom det foretas flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare i forhold til den første transaksjonen. Angrerettloven § 9 a krever at tjenesteyter sender forbrukeren de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd. Hvis avtalen inngås på forbrukers oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal tjenesteyter oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som forbruker rår over. Med varig medium menes bl a at tjenesteyter ikke skal ha mulighet til senere å endre innholdet. Eksempel på varig medium kan være e-post.
Som hovedregel er angrefristen 14 dager. For avtaler om livsforsikring eller individuell pensjonsspareavtale (IPA) er den imidlertid 30 dager.
Oppgjør ved bruk av angreretten
Benyttelse av angreretten innebærer at partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen bortfaller. Dersom avtalen er helt eller delvis oppfylt, må det imidlertid skje en tilbakeføring fra forbruker av det som allerede er mottatt. Tilbakeføringen må skje innen 30 dager etter at meldingen om bruk av angreretten ble sendt/avgitt.
Dersom angreretten benyttes, må tjenesteyter betale tilbake det vederlag for tjenesten som er betalt. Dette omfatter dog ikke eventuelt etableringsgebyr, depotgebyr o l. Det samme gjelder beløp som er betalt gjennom tjenesteyter men til andre, f eks til takstmann, tinglysingsgebyr og lignende. Tjenesteyter er ikke pålagt å tilbakeføre slike beløp. Det vederlag som skal tilbakebetales, skal tilbakebetales innen 30 dager etter at tjenesteyter har mottatt meldingen om bruk av angreretten.
Dersom forbrukeren ved avtaleinngåelsen uttrykkelig har bedt om at avtalen påbegynnes før angreretten utløper, kan tjenesteyter kreve vederlag for den tiden den finansielle tjenesten har vært benyttet. Vederlaget må stå i rimelig forhold til omfanget av den tjenesten som allerede er levert sammenlignet med avtalens fulle oppfyllelse.
Det gjøres oppmerksom på at eventuelle skattemessige fordeler knyttet til avtaler om finansielle tjenester kan falle bort ved utøvelse av angrerett. Eksempelvis vil man ikke kunne kreve fradrag for innskudd til Individuell Pensjonsspareavtale (IPA) dersom angreretten benyttes, og likeledes; gjøres angreretten gjeldende for låneavtale, vil det bare kunne kreves skattemessig fradrag for eventuelle netto betalte renter samt for etableringsgebyr o.l.
Følgene av ikke å bruke angreretten
Konsekvensen av at angreretten ikke benyttes, vil være at avtalen blir bindende for begge parter.
Selv om avtalen blir bindende, kan det foreligge adgang til å si opp avtalen for forbruker i henhold til avtalen eller andre rettsgrunnlag. Oppsigelse av avtaler om finansielle tjenester reguleres i tillegg til Angrerettloven av andre lover, eksempelvis Finansavtaleloven og Forsikringsavtaleloven.
Her er lenke til gjeldende angreskjema.
