Prinsippene for ny OfTP ble fastlagt gjennom tariffoppgjøret i 2009. De av disse prinsippene som har betydning på kort sikt, er senere implementert i lov og tariffavtale. Det er også enkelte deler av regelverket som ennå ikke er avklart og som trolig vil bli det tidligst i løpet av 2012.
I notatet her gjøres det ikke rede for detaljene i regelverket. Her omtales regelverket på et overordnet nivå, kombinert med at det gis en vurdering av de samlede økonomiske konsekvenser både av endringene i OfTP og utviklingen mot lengre levetid.
Endrede regler om regulering av løpende pensjoner trådte i kraft 1. januar 2011 og gjelder for regulering fra og med 2011, uavhengig av når pensjoneringen skjedde. De endrede reguleringsregler er i hovedtrekk følgende:
- Alderspensjon og AFP-pensjon reguleres med lønnsvekst og reduseres deretter med 0,75 %
- Uførepensjon reguleres med lønnsvekst frem til 67 år og deretter som alderspensjon
- Ektefellepensjon reguleres med lønnsvekst frem til gjenlevende ektefelles 67 år og deretter som alderspensjon
- Barnepensjon reguleres med lønnsvekst
Regulering med lønnsvekst tilsvarer i praksis G-regulering, som hittil har vært regelen for alle ytelser. For ytelser som får en mindre regulering enn lønnsveksten, er m.a.o. reguleringen dårligere enn før.
Prinsippet om levealdersjustering er også vedtatt. Alderspensjonen blir samordnet og levealdersjustert ved 67 år, på samme måte og med de samme forholdstall/delingstall som i folketrygden.
Samordningsregler for de som er født i 1953 eller tidligere er på plass, mens samordningsregler for de som er født i 1954 eller senere neppe vil bli avklart før tidligst i 2012.
Fremtidige regler om uføreytelser er heller ikke avklart, og vil neppe bli det før tidligst i 2012. Disse avhenger av den endelige utforming av folketrygdens uførestønad, der reglene vedtas av Stortinget enten sent i årets vårsesjon eller i høstsesjonen.
Situasjonen er altså at en del regler er avklart, mens andre - som ikke har direkte betydning for de som pensjoneres i år og i de nærmeste år - fortsatt ikke er på plass.
Selv om ikke alle regler er gitt, er det økonomiske hovedbildet klart.
Et sentralt poeng ved omleggingen av OfTP er at alderspensjonen gjennom endret regulering og levealdersjustering skal reduseres om lag like mye som levetiden øker. Det vil gi lavere alderspensjon enn med gamle regler, men denne utbetales over et større antall år. Det vil si at samlet alderspensjon i løpet av det antall år en person forventes å leve og motta alderspensjon , blir om lag den samme som samlet alderspensjon i løpet av det antall år en alderspensjonist forventes å leve i dag. Dermed oppnås en av hensiktene med pensjonsreformen, nemlig at pensjonsutgiftene ikke øker selv om gjennomsnittlig antall år som alderspensjonist øker.
I forhold til fremtidige pensjonsutgifter er det to dimensjoner. Eventuelle endringer i likviditetsmessig belastning gjennom endrede premie- og tilskuddsatser og eventuelle endringer i regnskapsmessige pensjonskostnader.
Premier og tilskudd
I tråd med det som er beskrevet ovenfor forventes ikke samlet innbetaling av premier og tilskudd å øke som følge av ny OfTP og utviklingen mot lengre levetid.
Dette er også reflektert i premier og tilskudd for 2011 og for 2012. Disse er upåvirket av ny OfTP. Det eneste unntaket er at endret regulering fra og med 2011 gir noe lavere reguleringspremier enn man ville ha fått med de tidligere reguleringsregler.
Den tekniske implementeringen av levealdersjustering, endret samordning og endrede uføreytelser forventes først å skje fra 2013. Dette vil påvirke fordelingen mellom enkelte av premieelementene, men forventes altså ikke i nevneverdig grad å endre det som skal innbetales totalt sett.
Ansattes pensjonsrettigheter følger av pensjonsvedtektene og påvirkes ikke av den praktiske innfasingen som er beskrevet her.
Regnskapsmessige pensjonskostnader for kommuner/fylkeskommuner og foretak som følger kommuneregnskapsreglene
Kommunal- og regionaldepartementet besluttet i 2010 at endringene som følge av pensjonsreformen og endringene i levetidsforutsetninger bør implementeres samtidig og at dette skjer tidligst i kommuneregnskapene for 2012. I praksis ser det nå ut til at dette blir i regnskapssåret 2013. Det vil si at kommunene i så fall ikke får noen regnskapsmessig effekt av pensjonsreformen i 2011 og 2012.
Hvis både nye regler om offentlig tjenestepensjon og endrede levealders¬forutsetninger implementeres i kommuneregnskapene samtidig, formodentlig i 2013, vil det gi enten uendret eller litt redusert pensjonskostnad i forhold til å regne med gamle regler for offentlig tjenestepensjon og dagens levealdersforutsetninger. Dette forutsetter at endringene i påløpt pensjonsforpliktelse blir tatt direkte mot balansen for begge disse forholdene.
Regnskapsmessige pensjonskostnader for foretak som følger regnskapsloven
Regnskapsstiftelsen kom med en uttalelse i 2010 om når og hvordan virkninger av endringer i offentlige tjenestepensjonsordninger og offentlig AFP skal behandles. Uttalelsen sier at de lovendringer som ble vedtatt i 2010 er å forstå som en planendring i regnskapsmessig forstand og skal regnskapsføres i sin helhet når de er vedtatt. Dette medførte en betydelig reduksjon i kostnad og balanseført pensjonsforpliktelse for de fleste foretak i 2010.
For endringene i tjenestepensjonsregler som ennå ikke er på plass vil den regnskapsmessige effekten av disse tas først når lovendringer er vedtatt.
Endrede levealdersforutsetninger skal implementeres og vil gi økt pensjonskostnad og pensjons-forpliktelse i forhold til dagens levealdersforutsetninger.
